7 myter om fett

 

«Du må være offentlig utdannet ernæringsfysiolog for å ikke forstå at diabetikere får høyt blodsukker av å spise sukker».    Erik Hexeberg, indremedisiner.

 

smør_og_oljer

Smør, ost og planteoljer. Hva er egentlig sunt? Har vi spist feil mat i 40 år?

Et hurtig søk på «sunt fett» på nettet avslører at de gamle mytene om fett og ernæring lever i beste velgående, selv etter at mange store vitenskapelig studier de siste årene burde ha avlivet dem ganske ettertrykkelig. Særlig nedslående er det at de som mest hårdnakket holder fast ved disse mytene, er fagfolk som burde ha kunnskaper og kompetanse til å kunne gi faktaopplysninger og kostholdsråd som er i samsvar med de seneste forskningsresultater. I stedet er regelen at de krampaktig refererer gamle trosartikler som tilsynelatende var vitenskapelig for 50 år siden, men som senere er avslørt som i verste fall forskningsfusk, i beste fall dårlig forskning.

Anbefalingene om å redusere fett, særlig mettet fett, har sannsynligvis vært medvirkende til utviklingen av den fedme-og diabetes 2-epidemien som hele den vestlige verden i dag er inne i.

Jeg har med utgangspunkt i moderne forskning tatt for meg 7 vanlige myter om fett. Det er disse mytene som stadig danner grunnlaget myndighetenes og «kostholdsekspertenes» rådgivning.

Myte 1. Mettet fett er farlig og fører til hjerteinfarkt.

smør

Smør, mettet fett, direkte fra kua.

Faktum: Mettet fett er hovedsakelig fett fra dyreriket (dyrefett, smør). Mer enn 50% av kaloriene i morsmelk består fett, og mye av dette fettet er mettet. Mettet fett oksiderer (harskner) ikke.

Hva sier forskningen?

I 2006 kom resultatene av den første store kostholdsundersøkelsen verden hadde sett, The Women’s Health Initiative Randomized Controlled Dietary Modification Trial.  Man forventet at studien en gang for alle skulle slå fast at fett, særlig det mettede, var farlig. Undersøkelsen hadde pågått i mere enn 8 år, og omfattet 50 000 kvinner. De hadde vært delt inn i to grupper der den ene skulle leve slik som før, mens den andre fikk hjelp til å redusere sitt totale fettinntak, og i stedet spise mere frukt og grønnsaker. Inntaket av mettet fett i denne gruppen ble redusert med hele 1/3.

Resultatet av studien ble ikke som forventet. De som hadde levd «sunt» var ikke blitt friskere enn kvinnene i kontrollgruppen, de hadde ikke utviklet mindre hjertesykdom eller kreft. Tvert imot viste det seg at kvinner som allerede var hjertesyke ble sykere av det fettfattige kostholdet og fikk en signifikant forhøyet risiko for hjerteinfarkt eller slag med 26%.

I 2010 skriver den tidligere motstanderen av mettet fett, professor Arne Astrup, i New England Journal og Medicine:

«Dagens vitenskap støtter samlet ikke at mettet fett fra meieriprodukter øker risikoen for hjertesykdom eller slag eller død av hjertesykdom… Det finnes ingen vitenskapelig støtte tilbake for dagens offisielle helseråd om å redusere inntaket av meieriprodukter for å forebygge hjertesykdom eller type 2 diabetes. Ost og andre meieriprodukter er faktisk næringsrik mat som får mange mennesker til å sette pris på sine daglige måltider.»

18. mars 2014 publiserte Annals of Internal Medicine en systematisk gjennomgang av alle høykvalitetsstudier, både observasjonsstudier og randomiserte intervensjonsstudier, som er gjort av mettet fett i forhold til hjertekarlidelser. Til sammen var mer enn en halv million personer med i undersøkelsene.

Konklusjonen var at man ikke kunne finne noe forskningsbasert belegg for retningslinjer som oppmuntrer til høyt inntak av flerumettede fettsyrer og lavt forbruk av mettet fett. Altså: vitenskapelig er det ingen grunn til å anbefale flerumettet fett i stedet for mettet fett.

Dette er hva vitenskapen vet. Likevel fortsetter ernæringsfysiologer og «kostholdseksperter» å påstå at mettet fett er farlig, og bør byttes ut med flerumettet. En av dem skriver: «Vi tar utgangspunkt i solid forskning der en rekke ulike typer studier konkluderer med det samme.»

Javel.

Myte 2. Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet, og kolesterol tetter igjen blodårene.

Faktum: kolesterol er et livsnødvendig molekyl som lages i alle kroppens celler. Leveren produserer opptil fire ganger så mye kolesterol som du spiser, og regulerer kolesterolnivået ved å øke produksjonen når du spiser for lite, og redusere når du spiser for mye.

Minsket inntak av mettet fett kan i beste fall senke kolestrolnivået med noen ganske få prosent. Mere enn 30 vitenskapelig studier har for øvrig vist at hjerteinfarktpasienter hverken har spist mere kolesterol eller mettet fett enn andre, mange har sogar spist mindre. Kolesterol tetter ikke igjen blodårene.

Myte 3. Flerumettet fett er sunnere enn mettet fett

Faktum: Feil. Flerumettet fett gjør cellemembranene ustabile og flerumettede fettsyrer oksiderer lett. Dette øker behovet for antioksidanter.

En meta-analyse fra 2014 konkluderer med at det ikke finnes evidens for at mat med lavt fettinnhold gir reduksjon av risiko for nye hjerteinfarkt dersom man først hadde hatt ett eller flere. Å bytte ut mettet fett med umettede fettsyrer gav heller ingen redusert risiko. Enkelte undersøkelser tyder faktisk på det motsatte:

I en studie der man gav hjerteinfarktpasienter maisolje, måtte man avbryte eksperimentet fordi mange av deltakerne fikk nye infarkt. I en annen ga man nyretransplanterte solsikkeolje. Også dette eksperimentet måtte avbrytes, denne gangen fordi at mange av disse pasientene utvikler kreft.

I slutten av 2013 gikk danske forskere ut og advarte mot bruken av de erklært «sunne» flerumettede planteoljer med høyt innhold av omega-6 (maisolje og solsikkeoljer)  Men «kostholdsekspertene» vet bedre…

Myte 4. Plantemargarin er sunnere enn smør

margarin

Margarin, en kunstig smørje av oljer, smak og stabilisatorer

Faktum: Margarin er en kunstig smøretterligning som har gjennomgått en hel rekke kjemiske prosesser før produktet får ønsket farge og smak. Den svenske legen, dr. Annika Dahlqvist, skriver i boken Doktor Dahlqvists guide til LCHF:

«Det finnes ikke en eneste studie som viser at margarin er ufarlig sammenlignet med smør, langt mindre at margarin er sunnere enn smør».

Margarin ble oppfunnet av en fransk kjemiker etter at keiser Napoleon III utlyste en konkurranse om å lage et alternativ til smør. Den første versjonen besto av talg fra storfe og melk, som ble tilsatt smak. Hvalolje kom tidlig i bruk som margarinens fettbasis, senere også planteoljer, og herding av sildeolje begynte allerede i 1913. For at flytende oljer skulle bli faste og kunne brukes i margarinproduksjonen, ble de herdet.

Herding en prosess der umettede fettsyrer tilføres hydrogen under høyt trykk, de mettes ved at de får ett ekstra hydrogenatom. Slike kunstige fettsyrer kalles transfett, og er svært giftig. Et par gram om dagen øker faren for hjertesykdom dramatisk. Fra 1950-tallet og til midten av 1990-tallet brukte margarinindustrien store menger transfett. I 1958 utgjorde transfett 4% av energiforbruket i Norge.

Transfett fremmer inflammasjon i åreveggen, øker LDL kolesterol og senker HDL. Allerede i 1956 var det mistanke om at transfett kunne være skadelig. Ikke desto mindre; da fettfobien gjorde seg gjeldene på 1970-tallet, rådet myndighetene folk til å slutte å bruke smør og i stedet spise margarin. Transfettinnholdet var på denne tiden 30% i den harde margarinen, mens den myke «sunne» plantemargarinen inneholdt hele 20%. Man kan bare spekulere over hva dette rådet har påført folk av sykdom.

Dr. Dahlqvist skriver:

”Det synes for meg som margarin i særklasse er den store skurken i folkehelsedramaet. Det stemmer jo også godt overens med at hjerteinfarkt i løpet av 1930-årene befestet seg som den nye dødelig folkesykdommen, parallelt med at margarin ble mer og mer vanlig i husholdningene».

Dagens margariner påstås nå å være fri for transfett, men helt mot slutten av 90-tallet fantes transfett i norskproduserte margariner, og først i 2014 tok norske myndigheter initiativ til å forby bruken av industrielt fremstilt transfett i matvarer.

Jeg siterer igjen dr. Dahlqvist:

«Det finnes ikke bevis på at de uforestrete margarinene er mindre farlig for helsen enn de som inneholder transfett.»

Plantemargariner blir gjerne beskrevet som bestående av «sunne planteoljer», men fremstillingsmåten burde avskrekke de fleste. Den svenske ingeniøren Gunnar Lindgren har flere interessante artikler der han viser hvordan dette foregår.

Myte 5. Kokosfett er usunt fordi det inneholder mye mettet fett

Faktum: Mettet fett er ikke farlig, som vist under punkt 1, og kokosfett har flere helsefremmende egenskaper.

Kokosolje inneholder mye lauric-syre som er kjent for å ha antibakteriell og antiviral effekt, og også virke mot sopp. Med andre ord: kokosolje kan styrke immunforsvaret. Lauric syre er den viktigste komponenten i det mettede fettet i morsmelk, noe som også antyder at dette er en viktig fettsyre for mennesker. Den øker totalkolesterolet i kroppen, men særlig HDL-andelen som beskytter mot hjertekarsykdommer.

Unngå å kjøpe det billige, harde kokosfettet. Et mye bedre alternativ er kaldpresset Cocosa som tåler oppvarming bra og er fint å steke i (unngå overoppvarming).

Myte 6. Høyfettdietter gir ikke bedre resultater enn lavfettdietter. For å oppnå slankende effekt, må det flere kalorier ut enn inn.

Faktum: Et kosthold som består av lavt innhold av karbohydrater, høyt fett og moderat protein gir best resultat, noe flere studier viser.

Ideen om kalorier inn/kalorier ut høres enkelt og tilforlatelig ut, men tar ikke hensyn til blodsukker og insulin. Glykemisk indeks (GI) er et mål på hvor mye blodsukkernivået øker i løpet av to timer etter et måltid. Jo raskere blodsukkeret stiger, desto høyere GI. Alle karbohydrater brytes ned til glykose. Ren glykose og hvitt brød har en GI på 100. Skalaen går fra 0 (ingen stigning) til 100.

Hurtig stigning av blodsukker, fører til tilsvarende stigning av hormonet insulin, som er et fettlagrende hormon. Høyt insulinnivå hindrer fettforbrenning og fører til at ernæringsoverskuddet lagres i fettceller. Dermed faller blodsukkeret, noe som utløser sult. Når man så spiser flere karbohydrater, starter prosessen om igjen, med lagring av fett, og nye blodsukkerfall. Og vi er inne i en ond sirkel: blodsukkeret er ustabilt, og vekten øker. Etter hvert reduseres cellenes evne til å respondere på insulin (insulinresistens) og vi begynner å nærme oss diabetes 2.

Fett påvirker ikke blodsukkernivået, og proteiner påvirker det i bare liten grad. Et kosthold som hovedsakelig består av fett og proteiner, med lite karbohydrater, vil gi et stabilt blodsukker-og insulin-nivå, og gjøre vektreduksjon lettere – uten sult.

Et LCHF-kosthold er nettopp det, et kosthold, som naturligvis kan brukes som slankekur, men betyr egentlig å spise mat som er i samsvar med vår evolusjon. Den er også en måte å bevare helsa på.

«Telle kalorier»-diettene gir nok også vektnedgang, men også kronisk sult, og når dietten er over og man begynner å spise «normalt» igjen, øker vekten. Det er dette som betegnes jo-jo-slanking.

Det er sant at man må ha underskudd av kalorier for å gå ned i vekt, men dette er lettere å oppnå med mye fett og lite karbohydrater – og mye sunnere.

Myte 7. Mettet fett øker LDL-kolesterol, noe som fører til hjerteinfarkt

Faktum: LDL-kolesterol, ofte karakterisert som «det onde» kolesterolet, består faktisk av to ulike lipoproteiner. De store og lette molekylene kalles type A, og øker ved inntak av mettet fett. Det andre, type B, er små og tette, og øker når vi spiser karbohydrater.

Type A har ingen virkning på hjertet. Høyt innhold av LDL-kolesterol type B, derimot, er assosiert med hjertekar-lidelser. Altså: sukker øker risikoen for å utvikle hjerteinfarkt av pga økt mengde av de små og tette lipoproteinene. Det gjør ikke mettet fett.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Pingback: BrunosBouteille – Oppdaterte kostholdsråd? Pinlig