Det kommunistiske manifest

det_kommunistiske_manifestI 1991 ble historiens største sosiale og politiske eksperiment avsluttet. Eksperimentet hadde da pågått i 84 år, og må vel kunne betraktes som særdeles mislykket.

Preludium.

I sine Feuerbach-teser skrev den tyske filosof, økonom og historiker Karl Marx: «Filosofene har kun fortolket verden forskjellig, men hva det kommer an på er å forandre den.»

Og det gjorde han.

Den 21. februar 1848 ble Det kommunistiske partis manifest – bedre kjent som Det kommunistiske manifest – utgitt i England. Året før hadde Marx fått i oppdrag å skrive et politisk program for kommunistenes forbundskongress sammen med Friedrich Engels. Skriftet er på ca. 30 siden, men denne lille pamfletten har satt større spor etter seg enn de fleste bindsterke verk.

Historikeren Isaiah Berlin gir følgende karakteristikk av skriftet: «Det er et dokument av en enestående dramatisk styrke. I sin form er det et imponerende bygg av djerve og fengslende historiske generaliseringer som hever seg til forkastelse av den eksisterende orden i fremtiden og de hevnende krefters navn. Meget av det er skrevet i en prosa med en mektig revolusjonshymnes poetiske kvaliteter.»

Manifestet og arbeiderklassen

Manifestet var skrevet og utgitt i England, men er egentlig rettet mot den tyske arbeiderklassen. Det ble hurtig oversatt og publisert på flere språk. Marx er ellers kjent for et meget omfattende forfatterskap, men Manifestet var et kampskrift. Den grunnleggende tanke var at arbeiderklassen – proletariatet – hadde som historisk oppgave å styrte borgerskapets undertrykkelse, og derigjennom oppheve all undertrykkelse og alle klasser. Arbeiderklassens frigjøring skulle være arbeiderklassens eget verk.karl_marx

Marx forutsatte at revolusjonen ville bli gjennomført i de land der industriproletariatet var mest utviklet. Etter en revolusjonær periode der arbeiderklassen undertrykte sine tidligere undertrykkere – proletariatets diktatur – ville menneskeheten gå over i en periode der det klasseløse kommunistiske samfunn hersket, der det «I stedet for det gamle borgerlige samfunn med sine klasser og klassemotsetninger trer en assosiasjon, hvor hver enkeltes frie utvikling er en forutsetning for alles frie utvikling.»

Marx så altså for seg et idealsamfunn der enkeltmennesket hadde sin fulle frihet. Det som kom var Lenin og Sovjetunionen.

Første verdenskrig og Lenin

Den 28. juni 1914 ble Østerrike-Ungarns tronarving Franz Ferdinand myrdet av en serber. Dette var opptakten til 1. verdenskrig. Etter tre års krig var det vanstyrte Russland utarmet, og Lenin fikk muligheten til å gjennomføre revolusjon. Men den «kommunistiske» revolusjonen skjedde i et føydalt samfunn nesten uten et industriproletariat.

«Den russiske revolusjonen i 1917 var derfor ingen proletær revolusjon»

Den russiske revolusjonen i 1917 var derfor ingen proletær revolusjon. En folkeoppstand, ja, men som ble kuppet av Russlands kommunistiske parti, de selvbestaltede ledere av en praktisk talt ikke-eksisterende arbeiderklasse. «Proletariatets diktatur» ble partiets, den nye herskerklasses, diktatur over folket.

Sovjet og Kina

Tilsvarende skjedde i Kina, et av verdens mest tilbakestående land, der det «kommunistiske» partiet ledet en nasjon av bønder til seier mot nasjonalisten Chiang Kai-shek i 1949.

Sovjetunionen ble avviklet i 1991. Lenins «kommunistiske» eksperiment hadde slått fullstendig feil. Det ble intet paradis, men et undertrykkende terrorvelde. Resultatene av «marxismen-leninismens» tilsvarende eksperimenter har ikke vært særlig tilfredsstillende andre steder heller, verken i Kina, Vietnam eller Korea. Modellen med et kaderparti som arbeiderklassens ledere – særlig når det knapt nok finnes noen arbeiderklasse å lede – har uvegerlig ført til partidiktatur og en ny herskende klasse.

Marxisme – frigjøring eller fascisme?

I ungdomsskriftene analyserer Marx menneskets fremmedgjøring, som han knytter til den kapitalistiske produksjonsprosess. «Når mennesket altså forholder seg til produktet av sitt arbeid, til sitt objektiviserte arbeid som til en fremmed, en fiendtlig, en mektig, en av seg selv uavhengig gjenstand, forholder det seg til denne gjenstand slik at et annet, fremmed, fiendtlig, mektigere, av det selv uavhengige menneske er herre over gjenstanden», skriver han i Økonomisk-Filosofiske Manuskripter.

Marx’ prosjekt er frigjøring av mennesket fra de sosiale tilstandene som binder det: opphevelsen av klassene og lønnsarbeidet.

«Marx’ prosjekt er frigjøring av mennesket fra de sosiale tilstandene som binder det: opphevelsen av klassene og lønnsarbeidet»

Det er blitt populært å sammenstille kommunisme med fascisme og nazisme. Når vi ser på terrorveldene til herrene Hitler, Mussolini, Lenin, Stalin og Mao er det lett å trekke slike slutninger. For de fleste er det imidlertid lett å ta avstand fra fascismen bare ved å kikke på ideene den forfekter; imperiebygging, undertrykkelse, rasisme. Når man leser Karl Marx finner vi derimot ønske om frihet.

Men ved historiens ironiske dialektikk forvandlet frigjøringsprosjektet seg under Lenins ledelse seg til sin motsetning, og under Stalin utviklet dette seg videre til noe som til forveksling lignet Mussolinis ideologi.

Hvis ikke Sarajevo

Hva ville skjedd dersom en serbisk ungdom ikke hadde avfyrt en kule i Sarajevo i 1914 og dermed utløst en verdenskrig som banet vei for Lenins bolsjevikiske revolusjon? Hvordan ville verden sett ut i dag dersom den tyske, franske og britiske arbeiderklassen – som Marx forventet – hadde gjort revolusjon? Kunne de lagt grunnlaget for et faktisk kommunistisk samfunn, uten en leninistisk partimodell?

Økonomiske kriser herjer fortsatt verden. Det faktum at Marx allerede for mange år siden forutså at slike kriser kom til å vederfares kapitalismen, viser at Karl Marx stadig er aktuell. Det kommunistiske manifest er sannsynligvis den beste innfallsport til Karl Marx’ tankeunivers.

 

1 kommentar

  1. Pingback: BrunosBouteille – Det kommunistiske manifest

Comments are closed.