Evangeliet etter Markus

 

markus_evangeliumÅ inkludere MarkusevangelietEvangeliet etter Markus, som det egentlig heter – i kategorien «Nesten glemte bøker», er formelt feil. Det finnes 2,18 milliarder kristne i verden, i Danmark er det 35000 katolikker, og i de katolske menigheter er Markus pensum til konfirmasjonsforberedelsene. Så hvorfor «Nesten glemte bøker»?

I nesten 2000 år har de 25 sidene som det lille skriftet består av vært med på å forme menneskets forståelse av verden, forholdet til Gud, historien, kulturen.

«I nesten 2000 år har de 25 sidene som det lille skriftet består av vært med på å forme menneskets forståelse av verden, forholdet til Gud, historien, kulturen»

Denne gamle beretningen fra Palestina har hatt en enorm påvirkning på menneskeheten og vår selvforståelse – enten man ønsker å vite om det eller ei. Men i dagens sekulariserte samfunn er det de færreste som gidder å lese den litteraturen som har vært med på å skape den verden vi lever i.

Markusevangeliet ble skrevet 60 – 70 år etter vår tidsregnings begynnelse, dvs. 30 til 40 år etter Jesu korsfestelse. Det plasserer evangeliet så nær disse hendelsene i tid at forfatteren godt selv kan ha vært øyevitne til det han beskriver, selv om dette neppe er sannsynlig. Mer sannsynlig er det at historiene som danner kjernen i Markus stammer fra direkte øyenviteobservasjoner. De spontane, og av og til litt klossete formuleringene, får fortellingene til å fremstå som friske og autentiske, selv etter 2000 år.

Synoptiske evangelier

Evangeliene er skriftlig nedtegnelser av muntlige forkynnertradisjoner slik de kom til uttrykk i ulike menigheter i oldkirken. Matheus, Markus og Lukas utgjør sammen det som kalles de synoptiske evangelier, dvs. har samme oppbygning, og beskriver i store trekk de samme begivenheter: Jesu fremtredelse, tiden i Galilea, vandringene, undervisningen, lidelsen, korsfestelsen og oppstandelse. Matheus og Lukas deler i tillegg en del materiale som Markus ikke har, og som skriver seg fra en annen selvstendig muntlige eller skriftlige kilde (vanligvis kalt Q etter det tyske ordet for kilde, Quelle), men som er gått tapt. Evangeliet etter Johannes er skrevet senere og har noe annen tematikk og siktemål enn synoptikerne.

Evangeliets forfatter

evangelisten_markus_av_Jose_leonardo

Evangelisten Markus slik José Leonardo (Jusepe Leonardo) (1601-1652) forestilte seg at han så ut.

Oldkirken kjenner ikke Markusevangeliets forfatter, men en av kirkens første skribenter, biskop Papias av Frygia (omkring år 130) hevder at evangeliet var skrevet av Johannes Markus. Markus’ familie hadde tilknytning til apostlene, og han fulgte med på noen av Paulus’ reiser. Han skal også har fungert som tolk for Peter.

Det er blitt spekulert i om den unge mannen som flykter naken da Jesus blir pågrepet i Getsemane have (Mark. 14, 51_52) kan være en referanse til Markus: «En ung mann var med i følget til Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.»

Selve evangeliet

Evangeliet etter Markus er det eldste av de fire evangeliene, og har sannsynligvis tjent som mal for Matheus og Lukas. Men historien ser ut til å være mer komplisert enn som så: Alle evangeliene slik vi kjenner dem er skrevet på gresk. Tematisk og kulturelt er det åpenbart at Matheusevangeliet er blitt til i et jødisk miljø ettersom det spesifikt henvender seg til et jødisk publikum med de mange referansene til det gamle testamentet og jødisk historie og tradisjon. Hvorfor er det så skrevet på gresk?

Fordi etter noen år var kristendommen ikke lenger en lokal jødisk sekt der man forsøkte å vinne jøder for sin bestemte tolkning av messiasprofetien. Hele verden var blitt en misjonsmark, og verdensspråket var gresk.

Den greske Matheus-teksten bygger sannsynligvis på en eldre, opprinnelig arameisk tekst som er gått tapt. Arameisk var språket jødene i Palestina snakket, Jesu eget språk. Denne arameiske teksten avspeiler trolig den eldste forkynnertradisjonen blant apostlene i Jerusalem, og kan ha ligget til grunn både for den greske versjonen av Matheus og for Markus. Men Johannes Markus har i tillegg fått Jerusalem-apostlenes forkynnelse direkte fra Peter.

Teksten

At Markusevangeliets publikum var hedningkristne, kan man lese ut av det faktum at arameiske uttrykk blir oversatt til gresk, som f.eks. i Mark. 5,41 der Jesus gjenoppvekker en død pike: «Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: Pike, jeg sier deg: Stå opp!» Jødiske skikker blir også forklart; evangeliets forfatter forventer at hans lesere ikke kjenner disse skikkene.

Evangeliet innledes med at Jesus presenteres som Guds sønn. Allerede i vers 2 blir Døperen Johannes introdusert, og i vers 9 blir Jesus døpt. Og med dette begynner hans virke.

Markusevangeliet inneholder få Jesu-ord og taler. Her er det handlingene som står i fokus, ikke minst miraklene som representerer Guds sønns kamp mot det onde, Satan. Gjennom evnen til å helbrede syke, drive ut onde ånder og mette store menneskemengder nesten uten mat, fremstår hans forkynnelse om at himmelens rike er nær som en umiddelbar og nærværende realisering av eskatologien, en konkret utvendiggjøring av frelserløftet.

«Menneskesønnen, kombinert med tittelen som danner evangeliets åpningsvers, Guds sønn, etablerer spenningsfeltet mellom det guddommelige og det menneskelig som har kjennetegnet kristendommen i 2000 år»

Med ordet Menneskesønnen, som Jesus ofte bruker om seg selv, understrekes hans menneskelige natur. Menneskesønnen, kombinert med tittelen som danner evangeliets åpningsvers, Guds sønn, etablerer spenningsfeltet mellom det guddommelige og det menneskelig som har kjennetegnet kristendommen i 2000 år.

Evangeliet etter Marcus stopper ganske abrupt ved at de tre kvinnene Maria Magdalena, Maria, Jakobs mor, og Salome tar med seg velluktende salver og går til Jesu grav for å salve hans døde kropp. Men den tunge stenen som sperret inngangen til graven var veltet vekk, og den døde var borte. I stedet møter de en mann i hvite klær som forteller dem at Jesus er stått opp, og skulle gå i forveien for dem til Galilea. «Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og forferdet. De sa ikke et ord til noen; de var for redde.»

Her slutter faktisk evangeliet. Hvorvidt det opprinnelig har vært noe mer vet man ikke, men teksten i de eldste skriftene ender der. Imidlertid har noen, meget tidlig, føyd på de versene som nå utgjør slutten på Evangeliet etter Marcus: versene 9 – 14.

Og med Markusevangeliet begynner evangelietradisjonen.

 

 

1 kommentar

  1. Pingback: BrunosBouteille – Evangeliet efter Markus

Comments are closed.