Funksjonelle lidelser – medisinsk fremskritt?

Hippokrates og de funksjonelle lidelser.

Fenomenet «funksjonelle lidelser» (FL) griper om seg i Danmark. 300 000 dansker skal angivelig lide av denne mystiske sykdommen. Men hva består egentlig dette nye i? Hva er funksjonelle lidelser og hva innebærer denne angivelige «forskningsdiagnosen» som har fått så stor gjennomslagskraft i dansk medisin – og i dansk politikk?

I følge tilhengerne skal sykdommen differensieres ut fra følgende sykdommer (som altså ikke er FL):

Hvis man kan utelukke disse velkjente meget alvorlige hjernesykdommer samt nervesykdommen MS, eller de mer diffuse «muskellidelse» (hva nå det kan være), står vi tilbake med

Av en eller annen grunn får disse fem diagnosene meg til å tenke på mannen som blir kalt legekunstens far, grekeren Hippokrates (460 – 377 f.Kr). Da han skapte sitt diagnostiske system med de fire kroppsvæsker

var dette viktige medisinske landevinninger. Det nye var at sykdommer ikke lenger ble forklart som resultat av onde ånders handlinger, men som hendelser i naturen. Kroppen tilhører naturen, og ubalanser i kroppsvæskene fører til sykdom. Dermed kunne sykdommer behandles. Hippokrates regnet for 2300 år siden med fire sykdomsårsaker. Fra slutten av 1900-tallet regner danske leger med fem…

Galen (ca. 130 – 200) overtok Hippokrates grunnleggende teori, og hans arbeider hadde innflytelse på den lærde skolemedisin helt til utpå 1800-tallet.

Årelating – som var den mest vanlige og viktigste behandlingsform for de fleste sykdommer – stammer fra ham. Fire sykdomsårsaker, én behandlingsform.

Gårdagens psykiatri og funksjonelle lidelser

Men hva er egentlig som er det nye ved de funksjonelle lidelser?

Tilhengerne svarer i en meget pedagogisk opplagt powerpointpresentasjon slik:

Umiddelbart er det noe veldig kjent med dette også. Begrepene og oppsettet minner i foruroligende grad om diagnoser fra Emil Kraepelins første lærebok i psykiatri, «Ein Lehrbuch der Psychiatrie» fra 1883. Krapelin var den tyske legen som grunnla psykiatrien som en selvstendig spesialitet innen medisinen.

Men selv på dette elementære nivået er det noe som skurrer.

Det fremgår av presentasjonen at dissosiative tilstander er et moderne ord for hysteri, og at psykosomatiske sykdommer er det samme som nevrasteni. Men dissosiative tilstander (ICD 10 F44) er langt mer omfattende og annerledes enn den eldgamle hysteridiagnosen, og nevrasteni er ingen ny diagnose. Den ble første gang brukt så tidlig som i 1829. At «de nye sykdommer» er det samme som «somatiseringstilstander» kan godt være. Påstanden gir faktisk ingen informasjon. Men selv om vi ser bort fra disse åpenbare anakronismene, har vi så langt ikke lært annet enn at i beste fall betyr «funksjonelle lidelser» at gamle psykiatriske diagnoser har fått nye navn. Hva er det som er så revolusjonerende med det?

 

Moderne medisin og diagnoser

ICD (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems) er et moderne diagnosesystem som – i hvert fall ideelt – skal bygge på evidensbasert medisin. Fra 1948 har WHO hatt ansvaret for å revidere og vedlikeholde dette diagnosesystemet som de fleste land I verden etter hver har sluttet seg til, også Danmark.

Den siste versjonen, ICD 10, inneholder en hel rekke koder for diagnosegrupper, som igjen viser til forskjellige enkeltdiagnoser. Det handler altså om forskjellige sykdommer med forskjellige årsaker – som rimeligvis skal behandles med forskjellige metoder.

Som vi ser er det en meget lang vei fra Hippokrates fire sykdomsforklaringer til ICD10. Det er derfor lett å forstå at mange leger ønsker seg en enklere hverdag, der man verken behøver å undersøke pasienten, eller tenke. Når man som lege står overfor pasienter med komplekse symptomer, langvarig sykehistorie, og som responderer dårlig på behandling; der tilbyr FL-gruppen en enkel og oversiktlig diagnoseprosedyre: har han/hun

  • disseminert (multiple) sclerose?
  • Nei.
  • Hjernetumor eller blodpropp i hjernen?
  • Nei.
  • Muskellidelse?
  • Nei.

Jamen, da er jo svaret enkelt: Hun/hun har funksjonell lidelse.

Bloggeren VigdisVivenda har en flott gjennomgang av hvilke elegante diagnostiske prosedyrer legen skal gjennomføre for å komme frem til denne diagnosen.

Når pasienter ikke lar seg helbrede på tross av legenes intense anstrengelser, er det fordi de lider av «helbredelsesangst», som er enda et nytt ord, denne gangen for hypokondri.

Egentlig feiler de ikke noe, de bare tror at de feiler noe.

Dette er typiske funksjonelle lidelser (klippet fra FLs undervisningsopplegg):

At det finnes overveldende mengder forskningsresultater som motsier FL-tilhengernes ideer, bekymrer dem ikke. Selv ikke når det dreier seg om forskere som tilhører verdenseliten. At de arbeider innenfor et verdensbilde og med det anerkjente teoretiske verktøy som moderne medisinsk forskning har gjort tilgjengelig gjennom de siste tiår, betyr intet. Danske leger ser ut til å fritt til å kunne velge bort faktakunnskap.

Med innføringen av «funksjonelle lidelser» har dansk medisin tatt «a giant leap», et kjemmpeskritt, bakover, både i tid, sykdomsforståelse og behandlingsmetoder. Ikke å undres over at jeg fikk assosiasjoner til Hippokrates, Galen og Kraepelin da jeg så dette undervisningsmaterialet. For på samme måte som Galen foreskrev årelating som et universalmiddel mot det meste, forskriver FL-gruppen kombinasjonen av antidepressive medikamenter, kognitiv terapi og mindfulness som behandling for «funksjonell lidelse». Kognitiv terapi har vist seg meget effektiv ved en rekke psykiske lidelser, men terapiformen har rimeligvis igjen effekt på fysiske sykdommer. Mindfulness er faktisk ikke annet enn buddhistisk meditasjon som man har pusset støvet av og gitt et moderne navn. Mindfulness er en god metode hvis man ønsker avspenning i en travel og stresset hverdag.

De «funksjonelle sykdommer»

På toppen av listen over funksjonelle lidelser, troner «kronisk tretthetssyndrom» (også kalt ME, myalgisk encefalopati», registrert som «postviralt utmattelsessyndrom», diagnosekode G93.3 i ICD10). Av plasseringen antar jeg at ME derfor regnes som kardinalsykdommen innenfor dette «diagnosesystemet».  At noen av verdens fremste og mest erfarne forskere innenfor forskningsfeltet har kommet med en tungt evidensbasert rapport  som viser at ME er en fysisk sykdom, imponerer ikke FL-tilhengerne. Man skal ikke la forskningsbasert kunnskap komme i veien for en trosretning som gir utøverne kjempeprofitt. I så henseende minner «funksjonelle lidelser» mest om scientologikirken.

Resultater av moderne medisinsk forskning har ingen innvirkning på hva denne lille gruppen av danske leger tror, mener og påstår. I denne tiden, da «fake news» og «alternative fakta» har fått allmenn oppmerksomhet, er det interessant å iaktta at FL-gruppens pseudo-forskning og såkalte behandling får fortsette uhindret, uten at det medisinske samfunn reagerer, og uten politisk inngripen.

Legg igjen en kommentar