Glykemisk indeks, blodsukker og diabetes

Glykemisk indeks

sukkerpose_skål

Sukker, dette «næringsmidlet» som har vært en del av vårt kosthold i noen få hundre år. Behøver vi det?

Glykemisk indeks (GI) er et mål som viser hvor mye blodsukkeret stiger i løpet av to timer etter at man har spist karbohydrater. Utgangspunktet er blodsukkerstigningen etter inntak av 50 gram ren glykose eller hvitt brød. Andre matvarers GI sammenlignes med denne verdien som er satt til 100. GI-skalaen går fra 0 (ingen blodsukkerøkning) til 100, og er bygd opp på samme måte som temperaturskalaen (celsius) som går fra 0 grader (fryse/smeltepunktet) og til 100 grader (kokepunktet).

Forskjellige matvarer har forskjellig GI. Når en matvare forårsaker at blodsukkeret stiger hurtig og høyt i løpet av disse to timene, betyr det at det har en høy GI. Stiger det lite, har det en lav GI.

Glykose (druesukker) er et karbohydrat (monosakkarid) med formelen C6H12O6 og finnes i blodet som blodsukker. Det er verdt å merke seg at hvitt brød gir like sterkt blodsukkerstigning som ren glykose. Begge har GI på 100.

Svært høy glykemisk indeks er matvarer som gir GI over 110

Høy glykemisk indeks gir GI mellom 90 og 110.

Noe høy glykemisk indeks er fra 70 til 90

Lav glykemisk indeks er GI mellom 40 og 70

Svært lav glykemisk indeks gir GI under 40

Kjøtt og fett: ingen GI

Kjøtt inneholder proteiner og fett, ikke karbohydrater og finnes derfor ikke på GI-tabellene. Kjøtt og fett fører ikke til blodsukkerstigning.

Glykemisk belastning

Glykemisk belastning (GB) er GI multiplisert med mengden karbohydrater matvaren inneholder. En matvare som inneholder bare få gram karbohydrat pr. 100 gram, vil gi en lavere GB enn en som inneholder mye karbohydrater.

Normalt blodsukker

Normalt blodsukkernivå ligger på mellom 4,5 og 5,5 mmol/l (80 – 110 mg). Det viktigste hormonet mht. regulering av blodsukker er insulin, som produseres i bukspyttkjertelen (pancreas). Ved diabetes produserer pancreas ikke tilstrekkelig med insulin til å holde blodsukkeret innenfor de normale grenser.

Trenger vi sukker?

Det finnes mange som tror at sukker er livsviktig for kroppen, og at hjernen trenger minst 100 gram sukker i døgnet for å fungere. Faktum er at dette «livsviktige» næringsmidlet først begynte å komme i alminnelig bruk på slutten av 1800-tallet. Hjernen forbrenner 100 gram glykose om dagen – dersom det er nok sukker tilgjengelig, dvs. dersom man spiser mye karbohydrater. Dersom vi spiser lite karbohydrater, går hjernen over på fettforbrenning. Da forbrenner den ketonlegemer som den får fra fett – og fungerer fint på det. Sannsynligvis har mennskeheten tenkt like godt også før vi begynte å spise sukker.

De ca. 20 gram glykose som kroppens celler behøver, produserer leveren – fra fett.

Diabetes 2

«På verdensbasis har antallet diabetespasienter tredoblet seg i løpet av de siste 30 år»

Ved diabetes 2 reagerer ikke kroppens celler normalt på insulin. Blodsukkeret stiger, selv om det kan være tilstrekkelig insulin til stedet i kroppen, men kroppens celler responderer dårlig på insulin (insulinresistens). Høyt blodsukker kan føre til skade på hjerte-karsystemet, nyrer, øyne, perifere nerver (nervebetennelse) og dårlig sirkulasjon i føttene (fotsår). I tillegg kan diabetes 2 føre til utvikling av ikke-alkoholisk fettlever.

Tidligere ble diabetes 2 kalt aldersdiabetes ettersom det hovedsakelig var eldre mennesker som utviklet denne sykdommen. Men i løpet av de senere år er sykdommen blitt stadig vanligere også hos yngre mennesker. I Norge har anslagsvis 240 000 personer diabetes 2, mens ytterligere 250 000 ligger i faresonen. På verdensbasis har antallet diabetespasienter tredoblet seg i løpet av de siste 30 år. Det er nå 250 millioner voksne som har sykdommen. Man snakker derfor en verdensomspennende diabetesepidemi.

Diabetesbehandling før og nå

Frem til 1920-tallet besto diabetesbehandlingen av kostholdsregulering. Pasientene ble anbefalt et kosthold bestående av matvarer som i minst mulig grad påvirket blodsukkeret. Etter at insulin fikk en fremtredende plass i legenes verktøykasse, har kostrådene til diabetikere forandret seg dramatisk: I stedet for å redusere inntaket av matvarer med høy GI, anbefales man nå å spise mest mulig «naturlig», dvs. det kosthold som har utviklet seg i løpet av de siste 300 årene og som inneholder store mengder karbohydrater. Så skal blodsukkernivået holdes innenfor de normale grensene ved hjelp av medisiner.

Fett, derimot, som ikke har noen innflytelse på blodsukkeret, anbefales man å holde seg borte fra.

 

 

Legg igjen en kommentar

1 kommentar

  1. Pingback: BrunosBouteille – 7 myter om fett