Gode grunner til å spise mettet fett

 

Spis smør med god samvittighet

Smør

Det mettede fettet er friskmeldt. Nå kan du spise smør, egg og bacon med god samvittighet.

Mettet fett er fett fra dyreriket (kjøtt, flesk, fløte, ost, smør) samt noen fra planteriket (kokosfett). I mange år har det vært advart mot det mettede fettet fordi det angivelig er farlig for hjertet. Dette er solid avkreftet gjennom flere store moderne studier. Men stadig er det endel dårlig oppdaterte profesjonelle kostholdsrådgivere som fortsetter skremselspropagandaen.

Her er noen meget gode grunner til å spise mer mettet fett, og mindre flerumettet.

 

1. Mettet fett skader ikke hjertet

En stor metaundersøkelse fra 2010 der man gjennomgikk 21 studier av nesten 350 000 individer, konkluderer med at «det er ingen signifikant evidens for å konkludere med mettet fett i kosten er assosiert med økt risiko for koronar hjertelidelse eller kardiovaskulær sykdom».

2. Mettet fett øker HDL kolesterolet

HDL transporterer kolesterol fra arteriene og til leveren. HDL kolesterol blir ofte kalt det «gode» kolesterolet og reduserer risikoen for hjerteinfarkt.

3. Mettet fett øker prosentandelen av de store, lette LDL kolesteroletmolekylene (type A)

LDL type A skader ikke hjertet. Det gjør derimot de små og tette LDL proteinene (type B) som øker ved inntak av karbohydrater.

4. Mettet fett reduserer sjansen for hjerneslag.

To store studier viser dette.

En amerikansk som gikk over 14 år og omfattet nesten 44 000 mannlige helsearbeidere mellom 40 og 75 år konkluderte med at «disse funn understøtter ikke at det finnes noen sammenheng mellom det totale inntak av fett, bestemte former for fett, eller kolesterol i kosten og risikoen for hjerneslag.»

En japansk fra 2009 som omfattet 58 000 kvinner og menn konkluderte med at mettet fett faktisk beskyttet mot hjerneslag.

5. Mettet fett oksyderes ikke så lett som umettet fett

Umettet og flerumettet fett tåler dårlig oppvarming, og harskner lettere. Mettet fett er mer stabilt og reagerer ikke så lett med oksygen, og er bedre egnet til steking.

6. Mettet fett er ofte rike på vitaminer

Egg fra frittgående høns og kjøtt fra kveg som har gresset ute (ikke kraftfor) er særlig rikt på fettløselige vitaminer (A, E og K2). En ekstra fordel ved å bruke produkter laget av økologisk melk (hvis man tåler melk) er at den i tillegg også inneholder mere omega-3 fettsyrer.

7. Lavkarbodietter med høyt innhold av mettet fett

er mer effektive enn dietter med lite fett.

Hva sier Helsedirektoratet?

Men i de offisielle kostrådene advares det stadig mot mettet fett, mens det anbefales at man spiser mer umettet fett: «Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker».

I tillegg anbefales det at vi spiser mere brød, poteter og frukt, som alle gir hurtig økning av blodsukkeret.

Når skal helsemyndighetene ta inn over seg at det kanskje er deres ernæringsråd som har vært medvirkende til at vi har en epidemi av overvekt og diabetes 2?

 

Legg igjen en kommentar

3 kommentarer

  1. Har fulgt den teorien der i et par år nå, og trur fullt og fast på at den er riktig.
    Jeg lurer jo litt på denne «Light-produkt-teorien» som vi har blitt pumpa full av fra vi var barn……
    Vi vet jo at hjernen, blant annet – i hovedsak består av fett. Kan kanskje opp-blomstringa av f.eks ADHD, ADD med mer skyldes at fosteret har fått for lite fett under svangerskapet?
    Jeg barer lurer…..

    • Kjenner ikke til noe forskning på om lavfett kosthold under svangerskap kan gi ADHD. Derimot er det en kobling mellom paracetamolbruk hos gravide og ADHD.

      Når det gjelder hva som er best kost for ADHD-barn er det ikke lett å si noe sikkert ettersom forskningsresultatene spriker i alle retninger. Interessant er det at mange av forskerne konkluderer med at ADHD-pasienter skal spise «sunn» mat – og så referer man til alle de tradisjonelle kostrådene.

      Noen av ADHD-barna ser ut til å kunne profittere på tilskudd av Omega-3- fettsyrer. En finsk studie fra 2009 undersøkte søvnmønstre, og viste at barn som sov mer enn 7,7 timer om natten hadde færre symptomer enn de som sov mindre. En annen studie (publisert i «The Lancet») viste at 64 % av barn (32 av 50) som ble satt på en kost som besto av hvitt kjøtt, ris, grønnsaker, frukt og ris viste bedring i symptomene. Når de gikk tilbake til vanlig kost igjen, kom symptomene tilbake.

      Det er også kjent at noen proteiner (f.eks. gluten i korn og kasein i melk) kan danne opiumslignende stoffer når de brytes ned. Dersom kroppen ikke klarer å hanskes med disse stoffene kan det føre til psykiske forstyrrelser. Mange barn med ADHD har avvikende nivåer av slike stoffer i urinen, sammenlignet med andre barn. En norsk undersøkelse der barn med ADHD ble satt på kaseinfri diett har også gitt gode resultater.

      Men problemet med ADHD er økende. I Danmark ble 2000 barn behandlet med Ritalin i 2001. I 2008 hadde dette steget til 15 000.

  2. Pingback: VigdisVivenda – Sukkerfri måned: sukkerfrie sjokoladeboller