Hjertesykdom, karbohydrater – og LDL

 

Kolesterol

De fleste kjenner til begrepene HDL, LDL og VLDL. Dette refererer til lipoproteiner som frakter kolesterol rundt i kroppen. HDL blir ofte populært kalt «det gode kolesterolet» som vi helst skal ha mye av, mens LDL er «det onde kolesterolet» som vi helst skal ha lite av.

Men LDL er to forskjellige lipoproteiner, type A som er store og lette, og type B som er små og tette. Type A øker ved inntak av mettet fett – men har ingenting med hjertekarlidelser å gjøre. Det har derimot type B – som øker ved inntak av karbohydrater.

Karbohydrater og LDL type B

Spiser du mye lettprodukter, som myndighetene anbefaler, og som vanligvis inneholder mye karbohydrater, øker du dermed blodets innhold av LDL, de små og tette partiker av type B som øker risikoen for å få hjerteinfarkt.

Hjertespesialisten Aseem Malhotra

Under følger et sitat av hjertespesialisten Aseem Malhotra ved Croydon University Hospital i London (beklager det noe tunge språket…)

«Mantraet om at mettet fett må fjernes for å redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom har dominert kostholdsråd- og retningslinjer i nesten fire årtider. Likevel er det vitenskapelig belegg for at dette rådet, paradoksalt nok, har øket de kardiovaskulære risikoene….

Den delen av det mettede fettet i kosten som er antatt å ha størst innflytelse på sjansen for å utvikle kardiovaskulær sykdom, er forhøyet konsentrasjon av Low Density Lipoprotein (LDL) kolesterol.

Men reduksjon av LDL kolesterol gjennom redusert inntak av mettet fett synes å gjelde spesifikt for store, lette (type A) LDL partikler, mens det faktisk er de små, tette (type B) partiklene (som påvirkes av karbohydratinntak) som er innblandet i kardiovaskulær sykdom.

Faktum er at nye prospektive studier av grupper ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom inntak av mettet fett og kardiovaskulær risiko. I stedet har man funnet at mettet fett beskytter.»

Den amerikanske legen dr. Robert Lustig sier:

«Problemet med sukker er ikke bare vektøkning … En voksende mengde vitenskapelige bevis viser at fruktose kan utløse prosesser som fører til levertoksisitet og en rekke andre kroniske sykdommer. Litt er ikke et problem, men mye dreper – langsomt».

 

Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. Tom Jenssen

    Fett, karbo og proteiner. Disse kan igjen deles i mindre bestanddeler som utsettes for forskeres interesse. Lipoproteiner, fruktose, aminosyrer, triglyserider osv. vil alle kunne gi positive og negative utslag på organismen vår.
    Men vi lever ikke av så og så mange gram av det ene eller andre. Vi lever av sammensatt mat. Og det synes jeg er ok.
    Er enig i å holde karbonivået litt lavere. Og det er fint om paradigmet snur og det blir «tillatt» å spise produkter fra ku og sau så som smør og melk. Jeg møtte en gang utsagnet «Er det naturlig at et barn skal drikke kumelk?» En kan jo spørre seg om det er naturlig at en skal drikke appelsinjuice i Norge? Melk har fungert i alle år.
    Aterosklerose har en stor genetisk komponent og det gjør sammenhengen mellom kost og forekomst mindre fremtredende.

    • Bruno Aamo

      Det triste – og suspekte – er jo at anbefalingene om å styre unna mettet fett bygger på gale forutsetninger og sannsynligvis direkte svindel med forskningsresultater, kfr. publikasjonen av den tilsynelatende sammenhengen mellom inntak av fett og hjerteinfarkt i 6 land. Ser man på alle 22 land som ble undersøkt, forsvinner denne «sammenhengen.» Men det er denne «forskningen» som danner bakgrunnen for å anbefale mer karbohydrater og mindre mettet fett. All moderne forskning friskmelder det mettede fettet.

      Derimot begynner det å bli ganske klart at flerumettede fettsyrer – omega-6 – som vi finner i solsikke- og maisolje både øker inflammasjonstilstander i kroppen og kan være skadelig for det kardiovasculære system.

      Fruktose som det er massevis av i jus forbrennes i leveren og kan føre til ikke-alkoholisk fettlever. Fruktose øker også urinsyrenivået i kroppen og kan også forhøyet blodtrykk. Melk kom inn i kostholdet vårt for knappe 10 000 år siden, meget kort tid i evolusjonært sammenheng. Det er et faktum at en svært stor del av menneskeheten ikke tåler melkesukker (lactose), og andre har problemer med å fordøye melkeprotein. Det utskjelte melkefettet ser faktisk ut til å være sunt for de fleste og beskytter mot hjertekarlidelser.

      Når det gjelder det genetiske aspektet ved hjerteinfarkt peker forskningen – så langt jeg har kunnet finne ut – i flere retninger. Men mange forskere har begynt å interessere seg for bakterienes mulige rolle når det gjelder hjerteinfarkt.

  2. Pingback: BrunosBouteille – Gode grunner til å spise mettet fett

  3. Pingback: BrunosBouteille – 7 myter om fett