Hjertesykdommer og «usunt fett»: paradokser eller noe annet?

 

shutterstock_188644703

Masaier – ekstremt fettrikt kosthold, lavt kolesterol og god helse.

Masaiene er et folkeslag som bor i Tanzania og Kenya. De har et kosthold som ville gi de fleste ernæringsfysiologer frysninger: det er ekstremt høyt på mettet fett, og inneholder svært lite av det vi her i vesten definerer som sunne matvarer: kornprodukter, grønnsaker og frukt. Vi kunne altså forvente høyt kolesterolnivå og massedød av hjerteinfarkt hos disse menneskene.

Et hurtig søk på nettet viser nemlig at det er en nesten unison enighet («konsensus») blant leger og ernæringseksperter om at mettet fett fører til høyt kolesterol, og at høyt kolesterol er årsaken til hjertekarlidelser. Det er også enighet om at umettet eller flerumettet fett senker kolesterolet og er godt for hjertet. Flerumettet fett blir derfor kalt «sunt fett» eller «sunne oljer», mens mettet fett (dyrefett og noe vegetabilsk fett) systematisk refereres til som «det usunne fettet.»

Paradokser og anomalier

Når motstridende uttalelser tilsynelatende er riktige samtidig, kalles det et paradoks. Men når en teori ikke stemmer med realitetene den skal forklare, kalles det ikke et paradoks, men en anomali. En anomali er en avvikelse fra de lovmessigheter som teorien skal forklare, og når teoriens forklaringskraft svikter, er det et tegn på at den er gal.

Fett, kolesterol og middelhavskostens paradoks

DSC02686

I Danmark er «mindre fett» det mest positive man kan si om et produkt.

Teorien om at fett fører til høyt kolesterol og hjerteinfarkt, ble skapt av amerikaneren Ancel Keys tidlig på 1950-tallet, men teorien fikk problemer allerede under det første store forsøket på å teste den, det såkalte Seven Countries-studiet. Her ble man konfrontert med det som gjerne kalles Middelhavs-paradokset:

‘Ettersom Kreta hadde det høyeste fettforbruket av alle de sju landene man undersøkte, skulle innbyggerne ifølge teorien både hatt høyest kolesterol og størst antall hjerteinfarkt. Men det var motsatt: de hadde lavest kolesterol og lavest antall hjerteinfarkt.

«Vi finner lignende ikke-sammenhenger mellom kost, kolesterol og hjertekarsykdom overalt i verden»

Var det en alvorlig anomali som antydet at noe var galt med teorien? Nei da, man kalte det et paradoks – og endret hypotesen om fett til bare å gjelde mettet fett. Olivenolje som man brukte store mengder av, er ikke mettet. Hypotesen var reddet.

Men dette «paradokset» finnes ikke bare i Middelhavsområdet. Vi finner lignende ikke-sammenhenger mellom kost, kolesterol og hjertekarsykdom overalt i verden. Hva med Afrika, for eksempel?

Det afrikanske paradoks

Masaiene har drevet med sauer, geiter og kveg i tusenvis av år. Kosten deres består for det meste av kjøtt, melk og blod fra kveg. I tillegg spiser noen av dem litt grønnsaker og frukt. Dette betyr at kostholdet er meget rikt på mettet fett og proteiner, fattig på frukt og grønnsaker. Som sagt: et kosthold som leger og ernæringseksperter ville fraråde på det mest innstendige.

Men det er nå et av disse paradoksene slår inn: Masaienes kolesterolnivå er blant de laveste i verden, 50 % lavere enn hos den jevne amerikaner. EKG av 400 unge mannlige masaier viste ingen tegn på hjertelidelse. De hadde ingen tannråte, og deres fysiske form kunne sammenlignes med idrettsutøvere i verdensklasse.

Man kunne naturligvis forklare dette ved at evolusjonen gjennom tusener av år med et ekstremt fettrikt kosthold hadde begunstiget gener som var best egnet til å overleve på en slik forferdelig diett. Akk nei. Masaiene har vært et krigersk folk som ved hjelp av konerøveri hos nabostammene opp gjennom historien stadig har fornyet sin genmasse. Og at det ikke er noe spesielt med deres metabolisme i forhold til andre folkeslag i området, kan man se av at blant masaier som flyttet til Nairobi og begynte å spise mer «sunn» og «normal» mat, steg kolestrolnivået med 25 %.

Et paradoks? Eller en anomali?

Forskning og fett

«Nåværende evidens gir ingen klar støtte til kardiovaskulære retningslinjer som anbefaler høyt inntak av flerumettede fettsyrer og lavt totalt forbruk av mettet fett»

En stor metaanalyse, publisert i mars 2014, der mer enn en halv million mennesker er blitt studert over mange år konkluderer med at: «Nåværende evidens gir ingen klar støtte til kardiovaskulære retningslinjer som anbefaler høyt inntak av flerumettede fettsyrer og lavt totalt forbruk av mettet fett».

Sånn kan det sies. I klartekst betyr det at det ikke er noen grunn til å holde fast ved de gamle ideene om at mettet fett er farlig og flerumettet er sunt.

På tross av etter hvert overveldende dokumentasjon av at mettet fett ikke øker risikoen for hjerteinfarkt, er dette stadig gjeldende vitenskap og offisiell helsepolitikk.

 

 

Legg igjen en kommentar

2 kommentarer

  1. Interessant! Slike paradokser finnes antakeligvis også på andre områder enn området mettet fett/hjertekarlidelser. Iht. vitenskaplig utvikling skal slike paradokser finne sin naturlige løsning ved at ny forskning tilbakeviser tidligere sannheter. Når det ikke synes å skje i dette tilfellet, er det grunn til å spørre hvorfor. Er vi kommet for tidlig i løpet i den forstand at ny kunnskap ikke ennå har munnet ut i gode forskningsprosjekter, settes det av for lite penger til denne type forskning eller er diagnoseteknologien for lite utviklet og/eller kan det skyldes andre ting?

    • Poenget mitt er at dette ikke er et paradoks, men en anomali, en regelmessig «uregelmessighet» som forteller oss at det er noe grunnleggende galt med teorien. Skriver noe om dette også mot slutten av mitt forrige innlegg om Sjørøveri og evidensbasert medisin. Eller som Einstein sier: all verdens forsøk ikke kan bevise at jeg har rett, men ett enkelt kan vise at jeg tar feil. Og når en rekke studier har vist at hele befolkningsgrupper kan spise enorme mengder mettet fett, men samtidig ha lavere kolesterolnivå enn folk som lever konsekvent på flerumettet fett – og lite fett – er hypotesen om at mettet fett fører til økt kolestrol åpenbart feil. Forskningsmidler øses ut på medisiner som for enhver pris skal senke kolestrolet. Her er det nemlig penger å tjene. Forskning som gir andre resultater enn de det er «konsensus» om, blir nektet publisert. Ny kunnskap har langsomt tvunget seg frem, men fornektes og latterliggjøres stadig. Det ser ut til å være en lovmessighet innen medisinsk forskning.