Jeg hater fotball

Du kan også lese dette innlegget på: Danish

fotball2

Registrerte i går fra sidelinjen (sic!) at Dagsrevyen tilsynelatende var kommet på plass igjen, og det syntes også som at jeg kunne gå inn på nettaviser uten å bli slått i hodet med fotballnytt. Men akk; det var feil. Enda mere fotballnytt står visst for tur. For det er fotballnytt, ikke resultatene som er interessante, det skjer nemlig så mye merkelig og spennende i tilknytning til denne sporten.

Hadde tenkt å vente til den verste fotballfeberen var over, men tiden er kanskje likevel inne for meg til å komme ut av skapet…

Å si at jeg hater fotball, er kanskje å ta litt hardt i, men jeg må tilstå at det knapt finnes noen aktivitet i denne verden som interesserer meg mindre. Som barn elsket jeg fotball, gikk på kamper, spilte også selv, som de fleste barn gjør, og i tidlige tenår ble jeg regnet som et slags fotballtalent – helt ubegripelig, vil nok de fleste som kjenner meg i dag si.

«Å si at jeg hater fotball, er kanskje å ta litt hardt i, men jeg må tilstå at det knapt finnes noen aktivitet i denne verden som interesserer meg mindre.»

Jeg elsket også alle mulige andre former for sport: om vinteren skøyter (satt med øret klistret til radioen og noterte rundetider), deltok i langrenn, hopp, slalåm, men om sommeren var det fotball.

Så vokste jeg opp.

Min siste kamp spilte jeg som femtenåring. Jeg var på skolelaget, og vi tapte 14 – 0 mot bortelaget. Og det var det. Husker helt klart tanken da vi gikk av banen: hva er det for slags meningsløs idioti jeg holder på med? Jeg kan fortsatt minnes resten av den indre monologen som surret og gikk inne i skolten, så tankene må ha vært temmelig skjellsettende for et ungt sinn:

– Hva i helvete er det du holder på med? Har du tenkt å fortsette med dette tullet?

– Tror ikke det, nei.

– Hva skal du gjøre da?

– Noe helt annet.

Og sånn ble det.

«Første runde konsentrerte vi oss skrålende om det som foregikk på banen. I pausen slo vi av lyden. Den ble aldri slått på igjen.»

Siste gang jeg forsøkte å se en fotballkamp på TV må ha vært for ca. 40 år siden. Vi var tre kamerater som hadde benket oss foran apparatet med en kasse øl. Første runde konsentrerte vi oss tradisjonelt skrålende om det som foregikk på banen. I pausen slo vi av lyden. Den ble aldri slått på igjen. Da andre runde begynte hadde vi fått viktigere ting å interessere oss for. Og slik har det vært siden.

Nye trender: Tyson og Suarez

I 1997 innførte Mike Tyson noe helt nytt i proffboksingen: Under kampen om verdensmestertittelen forsøkte han å bite av Evander Holyfields øre. Og under verdensmesterskapet i fotball nylig, bet Luis Suáres motspilleren Giorgio Chellini… i skulderen… var det visst, ikke øret denne gangen. Idrettsfolk fornyer seg.

En gang i tiden var det mest dramatiske som skjedde på banen hvorvidt en av spillerne sto off side, eller var han ikke borti ballen med hånden? Visst var han det! Du det du også? Dommeren er jo blind!

Nå er spørsmålet mer: var det ikke egentlig slik at han egentlig falt med åpen munn på en sånn måte at det ble avtrykk etter tennene, også kalt bitemerker, på en annen spillers skulder?

«Er sporten blitt bedre enn den var den gang jeg var ung? Er den blitt mer spennende, mer intelligent, tilfører den nye kvaliteter til livet?»

Problemstillinger endrer seg, også i fotball. Er sporten blitt bedre enn den var den gang jeg var ung? Er den blitt mer spennende, mer intelligent, tilfører den nye kvaliteter til livet?

Å si at jeg hater fotball er nok å ta alt for hardt i. Jeg bryr meg bare ikke. Sant nok gjør denne likegyldigheten at jeg har mindre å snakke med mine medmennesker om. Men hvis jeg skal være nødt til å se intetsigende fotballkamper der voksne folk løper etter en ball, sparker og biter hverandre for å kunne ha et samtaleemne, så får det heller være.

Legg igjen en kommentar

3 kommentarer

  1. Leif-Egil

    Av alle uviktige ting er fotball det viktigste.

    • Bruno Aamo

      Til syvende og sist består vel livet egentlig av en strøm av uvesentligheter. Og av alle de uvesentlighetene som jeg ikke gidder å bruke tiden min på, er fotball en av de uvesentligste.

  2. Pingback: BrunosBouteille – Jeg hader fotbold