KAN VI STOLE PÅ HELSEMYNDIGHETENE? Del 1

Du kan også lese dette innlegget på: Danish

Sannhetens øyeblikk. Av Jan Roger Iversen

PRELUDIUM: MARSJ FOR VITENSKAPEN

Den 22. april 2017 marsjerte vitenskapsfolk fra hele verden til støtte for vitenskapen og den frie forskningen. Bakgrunnen var amerikanske forskeres respons på Donald Trumps angrep på akademisk frihet og uavhengig forskning, særlig klimaforskningen. Denne ideen om en marsj for vitenskapen spredte seg hurtig til store deler av verden.

Et av marsjens siktemål var at vitenskap og vitenskapelige fakta ikke skal hemmes av økonomiske eller politiske interesser. Det er derfor interessant – skjønt ikke særlig overraskende – å iaktta hvorledes det danske populærvitenskapelige magasinet videnskab.dk valgte vekk det som var vitenskapsmasjens fokus i resten av verden, og i stedet benyttet anledningen til å propagandere for HPV-vaksinen. De intervjuet en allmennlege som deltok fordi «Der er alt for megen uvidenskabelig støj i øjeblikket, for eksempel omkring HPV-vaccinen».

«Det er vanskeligere å knuse en fordom enn et atom». Albert Einstein

At meget av «støyen» består av innvendinger mot HPV-vaksinen fra kompetente forskere, deriblant det nordiske Cochrane-instituttet, hadde den demonstrerende legen åpenbart ikke fått med seg. Albert Einsteins utsagn om at «Det er vanskeligere å knuse en fordom enn et atom» er stadig like aktuell, ser det ut til. Eller kanskje vitenskap og vitenskapelig redelighet ikke er så viktig likevel, når alt kommer til alt?

VITENSKAP, KRAV TIL ARGUMENTER – OG FAKTARESISTENS

Den 22. juli 2017 hadde professor i vitenskapsteori, David Budtz Pedersen, et innlegg i Politiken  der han skriver at det innen vitenskapen skal stilles krav til argumentasjonen. Han påpeker at Videnskab er som institution udemokratisk i den forstand, at man ikke kan stemme om, hvilke metoder der skaber mest pålidelig viden”.

Dette er det lett å være enig i. Og jeg vil legge til: man kan heller ikke avgjøre om forskningsresultater er riktige eller ikke ved hjelp av votering eller konsensus mellom prestisjetunge mennesker med fine titler. Til det har man vitenskapelig prosedyrer og statistiske metoder – i teorien. I praksis ser verden nok litt annerledes ut.

I Danmark gjelder tilsynelatende ikke dette kravet til argumentasjon, i hvert fall ikke i den offentlige debatt om helse, vaksine og kosthold.

I Danmark gjelder tilsynelatende ikke kravet til argumentasjon

Her har det etablert seg en tradisjon der argumenter ikke regnes som gyldige dersom debattanten er kritisk til Sundhedsstyrelsen. Hvis man påpeker feil i Sunhedsstyrelsens påstander og henviser til forskning, blir man latterliggjort, karakterisert som konspirasjonsteoretiker eller/og så er man «faktaresistent». Helsemyndighetene har skaffet seg et slags monopol på dette og tilsvarende uttrykk (pseudovitenskap, postfaktuelt, diskreditert forskning) som er blitt til effektive hersketeknikker for å ufarlig- og latterliggjøre meningsmotstandere. Argumenter synes å være uvesentlige, mens påstander og karakteristikker fått en vesentlig plass i retorikken.

«Pseudovidenskabelige råd om vores mad og afvisning af fakta på vaccineområdet skader folkesundheden,” sier direktør i Sundhedsstyrelsen, Søren Brostrøm i et intervju med Politiken 19. februar 2017, der han også ”begræder, at et af de største lægevidenskabelige gennembrud i hans tid, hpv-vaccinen mod livmoderhalskræft, er i frit fald”.

Å påpeke at Sundhedsstyrelsen har økonomiske interesser i salg av vaksiner kan sikkert utlegges som «konspirasjonsteoretisk». Ikke desto mindre er det et ubestridelig faktum at «Sundhedsstyrelsen lever på medicinalindustriens penge”

ER SUNDHEDSSTYRELSEN FAKTARESISTENT?

Kostrådene

I dette blogginnlegget skal jeg ta en kikk på noen av de angivelig vitenskapelig rådene Søren Brostrøm nevner. Denne gangen «råd om vores mad”.

Jeg skal i et senere innlegg kommentere vaksiner og andre helseråd.

Danmark har, som det meste av verden, fulgt de amerikanske kostrådene i flere tiår. De første kostrådene kom på slutten av 1970-årene,   basert på en hypotese av Ancel Keys om at fett, særlig mettet fett, var årsaken til hjertesykdommer. Seven Countries-studiet viste angivelig dette. Tankerekken var slik: mettet fett fører til høyere kolesterolnivåer i blodet, kolesterol tetter blodårene, tette blodårer = hjertesykdom.

De vitenskapelige bevisene skulle komme senere, men kom aldri.

Kostrådene skulle forbedre folkehelsen ved å redusere fettet i kosten. De vitenskapelig bevisene for dette skulle komme senere. Nå hastet det for å berge liv.

Bevisene kom aldri.

I løpet av tiden som er gått siden Ancel Keys dager og frem til nå er det blitt gjennomført en hel rekke studier av varierende kvalitet om totalfett, mettet fett og hjertesykdom. Det største studiet som noensinne er gjennomført, er Women’s Health Initiative (WHI). Det kostet 700 000 dollar av amerikanske skattebetaleres penger og inkluderte ca. 50 000 kvinner. Nå skulle hypotesen bekreftes en gang for alle og dermed avslutte diskusjonen om hvorvidt mettet fett var skadelig eller ikke.

Kvinnene ble delt inn i to grupper: den ene skulle leve som før, mens den andre fikk hjelp til å redusere fettinntaket, samt til å spise mere frukt, grønnsaker og kornprodukter – altså nøyaktig det samme som de nåværende «moderne» – og angivelige evidensbaserte – kostråd forteller oss. Etter 8 år kom resultatene av dette kolossale eksperimentet.

Og hva viste det?

Ny forskning –

Faktisk viste WHI at det ikke var noen forskjell på de to gruppene, verken når det gjaldt utvikling av hjertesykdom eller kreft. Derimot var de som allerede var hjertesyke da forsøket startet blitt sykere av den fettfattige, «sunne», dietten.

Nye forskningsresultater er etter hvert kommet til. F.eks. viser en reanalyse av det berømte Framinghamstudiet, publisert i Scandinavian Cardiovascular Journal (2011) at mettet fett og kolesterol neppe har noen innflytelse på utvikling av hjertesykdom overhodet. For et par år siden refererte jeg 5 store meta-undersøkelser som alle var publiserte i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter (American Journal of Clinical Nutrition, Annals of Internal Medicine Journal, Food and Nutrion Research, Cochrane Database Systematic Review, BMJ) som alle viser det samme: at fett og mettet fett ikke er skadelig. Men de danske og norske offisielle kostholdsråd står fast. Så det må vel være disse studiene Søren Brostrøm viser til når han snakker om «pseudovidenskabelige råd om vores mad»?

I det øyeblikket vitenskapelige tidsskrifter publiserer forskningsresultater Sundhedsstyrelsen ikke liker, er forskningen blitt pseudovitenskapelige. Det var dette med argumenter som professor David Budtz Pedersen henviser til…

– utdaterte kostråd

At de gamle «sannhetene» fortsatt lever videre på tross av manglende dokumentasjon, illustreres bl.a. av at forskning.no den 23. juni hadde en artikkel  – som vel var ment å skulle ha nyhetens interesse – med tittelen «– Bytt ut mettet fett med umettet fett! Det er konklusjonen i en ny uttalelse fra American Heart Association».

Hørt den før?

Forskningen AHA begrunner sine «nye» anbefalinger med, er en resirkulering av fire studier av heller tvilsom kvalitet fra 60-tallet. Vitenskapsjournalisten Gary Taubes har noen morsomme – og ironiske – kommentarer til AHAs utspill. De er verdt å lese.

Noenlunde samtidig med at AHA får pressedekning for å gjenta det de har sagt i 40 år, publiserer Nutrition Journal (19. mai) en artikkel som er en ny metaanalyse av de best kontrollerte studier som er gjort av effekten av å erstatte mettet fett med flerumettet. Konklusjonen er entydig: Å erstatte mettet fett med flerumettede omega 6-fettsyrer, gir verken reduksjon i hjertesykdom, hjertedødelighet eller total dødelighet, og at «fordeler som er rapportert i tidligere meta-analyser skyldes inkludering av utilstrekkelig kontrollerte studier».

Men denne rapporten var åpenbart ikke viktig nok til å få omtale, verken i det norske forskning.no eller det danske videnskab.dk.

Vitenskap og kostråd

Har noen av disse studiene fått noen konsekvenser for de offisielle kostrådene?

Nei.

Når forskning.no 9. august 2017 melder at Helsedirektoratet har oppdatert de offisielle kostråd, er det ikke særlig overraskende når «oppdateringen» viser seg å bestå av gjentagelser av de rådene som er blitt gitt i mange år, og som sannsynligvis har vært medvirkende til den eksplosjonsartede økningen av overvekt og diabetes 2 som bekymrer verden.The Guardian har publisert et kart som viser hvordan

De rådene som er blitt gitt i mange år har sannsynligvis vært medvirkende til den eksplosjonsartede økningen av overvekt og diabetes 2

denne negative utviklingen startet på midten av 1970-tallet, noenlunde samtidig med at kostrådene kom, og har spredt seg utover resten av verden – på samme måte som kostrådene har. Det antydes at årsaken til fedme- og diabetes-epidemien skyldes mutasjoner… Over hele verden i løpet av 40 år? Men detforsikres om at rådene bygger på moderne ernæringsstudier…

Dette minner litt om Lægemiddelstyrelsen argumentasjon når den forsvarer godkjennelsen av det syntetiske opiatet Tramadol, som angivelig skulle gi lite avhengighet. Godkjennelsen baserte seg på åtte studier, hvorav syv var finansiert av produsenten. Men ”I den oprindelige reklame for tramadol, som blev bragt i Ugeskrift for Læger blev det fremhævet, at stoffet meget sjældent var vanedannende. Der blev i reklamen henvist til et bestemt af de otte studier. Men det studie kunne slet ikke underbygge den påstand». Problemet var at «studierne måler slet ikke på afhængighed.» (…) Men Lægemiddelstyrelsen forteller oss «at godkendelsen af tramadol bygger på en samlet vurdering af de otte studier.”

En samlet vurdering av studier som hver for seg ikke viser noe, viser altså noe annet enn det de gjør hver for seg. Man må spørre seg om det er slike underlige tankekonstruksjoner som ligger bak helserådene i Danmark og Norge, og dette stiller Søren Brostrøms utsagn om «folkesundhed» og «psuedovidenskab» i et noe underlig lys.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

2 kommentarer

  1. Tak for et GLIMRENDE indlæg!! Vi kæmper samme sag, og jeg forsøger ihærdigt på at råbe myndighederne i DK op. Intet sker trods kronikker, debatoplæg, blogs, henvendelser til politikere mv. Jeg vil henvise til denne artikel på min egen FB-side.
    Kampen fortsætter.

    • Jeg er nettopp blitt gjort oppmerksom på noen forskjeller mellom Norge og Danmark: I Norge er det slik at det er Helsedirektoratet som gir faglige retningslinjer for behandling av sykdommer, men det er samme organ i statsbyråkratiet som også står bak de offisielle kostråd.

      I Danmark er det annerledes: «Sundhedsstyrelsen er en del af Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Sundhedsstyrelsens mission er at sikre høj kvalitet og effektivitet i forebyggelse og behandling med henblik på at fremme mulighederne for et sundt liv for borgere i Danmark,” klipper jeg fra deres webside, mens ”Fødevarestyrelsen er en del af Ministeriet for Familie- og forbrugeranliggender. Fødevarestyrelsens mission er at fremme sikkerhed, sundhed og kvalitet fra jord til bord”, klipper jeg videre. Det er altså Fødevarestyrelsen som står bak de offisielle kostrådene her.

      Men kostrådene følger de amerikanske, og er nøyaktig de samme.
      Takk til Marie Raes: http://jyllands-posten.dk/debat/kronik/ECE9609410/sukkerindustrien-har-ingen-skrupler/