Mennesket, evolusjonen – og maten

Du kan også lese dette innlegget på: Danish

Kjøtteterne

«- kostholdet gjennom det meste av den lange utviklingshistorien bestod i hovedsak av kjøtt – og dermed dyrefett»

Mennesket har brukt mange millioner år på å utvikle seg til den skapningen den er i dag. Våre tidlige forfedre var jegere og samlere, og kostholdet gjennom det meste av den lange utviklingshistorien bestod i hovedsak av kjøtt – og dermed dyrefett (mettet fett) – samt fisk og skalldyr.

Hulemaleri av forhistorisk jaktscene

Hulemaleri av jaktscene fra forhistorisk tid.

Ellers spiste man det man fant, avhengig av klima og årstid: nøtter, ville frukter, røtter. Dette kostholdet er svært rikt på mettet fett og protein, og tilsvarende fattig på karbohydrater. Vanlig sukker er praktisk talt fraværende.

 

Ild og stekt kjøtt

For 2,6 millioner år siden begynte vi å bruke redskaper. Senere, uvisst når, tok vi i bruk ild. Stekt kjøtt er lettere å fordøye enn rått. Dermed fikk vi bedre tilgang på kalorier. Stekt kjøtt er også lettere å tygge, og vi behøvede ikke lenger sterke tyggemuskler. Våre forfedre fikk derfor, i henhold til én teori, bedre plass til å utvikle en større hjerne.

For 10 000 år siden: stivelsen kommer

Kornåker

Moderne kornåker. Her produseres stivelse.

Så skjedde det noe for mindre enn 10 000 år siden, noe som skulle bli av den største viktighet for menneskets videre utvikling.

I Midtøsten, i det området som blir kalt Den fruktbare halvmåne (deler av Irak og Iran, samt Tyrkia, Syria, Libanon og Israel) ble man fastboende, begynte med husdyrhold og dyrket jord. Først og fremst kultiverte og dyrket man rug, bygg og hvete. Fra Midøsten spredte jordbruket seg til resten av Europa. I Danmark begynte jordbruket for omkring 4000 år siden, i Norge startet det halvannet tusen år senere.

Karbohydrater: stivelse og sukker

sukkerpose_skål

Sukker begynte å bli en del av kostholdet fra 1700-tallet

Etter at menneskekroppen gjennom adskillige millioner år var blitt tilpasset en kost basert på proteiner og fett fra kjøtt, ble plutselig stivelse fra korn – karbohydrater – vårt viktigste næringsmiddel. Og de siste 250 år har raffinerte karbohydrater – sukker – i større og større grad dominert vårt totale energiinntak. Pr i dag kommer ca. 1/5 del av kaloriene fra sukker.

Det moderne kosthold

«Våre kropper er gjennom millioner år evolusjonært tilpasset et kosthold basert på proteiner og mettet fett»

I 1822 var sukkerforbruket pr person i USA, ifølge de amerikanske forskerne Guynet og Landon, 2,7 kilo i året. I 1999 var dette steget til 48,5 kilo. Den svenske legen Andreas Eenfeldt skriver i sin bok Matrevolusjonen at svenskene i 1700 gjennomsnittlig spiste 100 gram sukker pr person.

I 1885 hadde forbruket steget til 4 kilo, mens det nå er oppe i hele 45 kilo. For Norge er tallet 30 kilo (2012) mens det i Danmark er 41 (2007).

colaboks

Coca Cola ble oppfunnet av en apoteker ved navn John Pemberton i 1886, og drikken ble registrert som varemerke i 1893. Coca-Cola er den mest solgte drikk i de fleste land og ble i 2010 anerkjent som nummer en av verdens merkevarer.

1 gram sukker gir ca. 4 kalorier. Omregnet vil dette si at 1 kilo sukker gir hele 4000 kalorier. Et årsforbruk på 40 kilo representerer derfor et årlig energiinntak på 160 000 kalorier, eller 440 kalorier om dagen. Sukker inneholder ingen næringsstoffer, ingen mineraler, ingen vitaminer. Det er ren energi.

Kaloribehovet for kvinner ligger normalt på mellom 1800 – 2000 om dagen, for menn noe høyere. Èn halvlitersflaske cola inneholder 53 gram sukker – altså 210 kalorier. 1 liter cola dekker med andre ord omkring 1/5 av kaloribehovet for en voksen kvinne.

Bensin på dieselbil

Våre kropper er gjennom millioner år evolusjonært tilpasset et kosthold basert på proteiner og mettet fett. I løpet av kort tid – 10 000 år representerer ca. 400 generasjoner og er meget kort tid i evolusjonær sammenheng – er kosten blitt fullstendig forandret.

Ingen vettuge mennesker ville finne på å fylle bensin på en bilmotor som er laget for å forbrenne diesel. Men vi ser ingenting galt i å fylle karbohydrater på en biologisk maskin som evolusjonært er tilpasset et brensel som hovedsakelig består av fett og proteiner.

 

 

Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. Pingback: BrunosBouteille – Mennesket, evolusjonen – og maden

  2. Aase Tveito

    Når det gjelder det raffinerte sukkeret deler jeg fullt ut din skepsis, men det er en alvorlig implikasjon i å oppfordre folk til å spise mer animalsk protein og fett: det krever mye mer jordbruksland å produsere kjøttmat til en person enn å produsere korn og grønnsaker. For oss rike innbyggere i Vesten er det ikke så mye av et problem, men globalt vil det være en katastrofe for de fattigste. Altså må vi finne en diett som både tar vare på det faktum at kroppen vår ikke tåler så mye karbohydrater som vi ønsker å spise, og at en planet med 7 milliarder mennesker ikke kan produsere nok animalsk protein til alle. Så må vi huske at i steinalderen var levealderen til menneskene godt under 30 år, noe som også har betydning for hva slags diett som er gunstig, vil jeg tro. Det er i alle fall sikkert at ingen av oss trenger veldig mye raffinert sukker.

    • Bruno Aamo

      Leveladeren i steinalderen var sannsynligvis under 30 år. Denne lave levealderen inkluderer spedbarnsdødelighet, infeksjoner og ulykker. Livet var ganske sikkert hardere og betydelig farligere enn vårt temmelig bedagelige moderne liv. Prinsippelt var det denne typen «steinalder»-pasienter, med steinalderkosthold, Albert Schweitzer møtte da han kom til Afrika i 1913. Han hadde 30-40 pasienter hver dag, men det tok 40 år før han møtte den første blindtarmpasient, og først etter mange år fikk han den første kreftpasienten. Mange mennesker i dette samfunnaet døde unge – som følge av malaria og andre infeksjonssykdommer – som man også gjorde i steinalederen. Det var neppe fet og proteinrik kost som ga dem en tidlig død.

      Det vi står overfor er minst to diskusjoner: én om hva som er sunt å spise, som biologisk er uavhengig av den globale økonomiske situasjonen. Og én som gjelder matvaresituasjonen i verden.

      Jeg er enig i at ikke alle trenger å spise masse biff hver dag. Men vi oppfordres til å spise mat der store deler av næringen, fettet, er fjernet, og er erstattet med noe annet (hovedsakelig sukker og stivelse). Den ene halvdelen av menneskeheten dør pga. for lite kalorier, den andre av feilernæring pga for mange tomme kalorier.

      Mener at det var senest i går jeg så at TINE nettopp er kommet med en rømmetype som har enda mindre fett. Her i Danmark er det knapt mulig å få kjøpt yogurt som inneholder mer enn 0,5 % fett. Man konkurrerer i å produsere melkeprodukter som kommer så nær 0 % fett som mulig. Og når man ikke skal spise fett, må man spise noe annet. Og da er stivelse og sukker både billig og anvendelig – og smaker godt. Som gjør at man spiser mer av det.

      Ellers brukes ressurser både til produksjon av industriell fruktose og søppelmat.

  3. Pingback: BrunosBouteille – Glykemisk indeks, blodsukker og diabetes