Bøker som forsvant

 

bøker2

Noen bøker

Jeg tror jeg må ha begynt å samle på bøker allerede da jeg lærte å lese. De første bøkene som fikk sin plass i min første bokhylle, et skjevt og temmelig vaklevorent resultat av sløydarbeid på folkeskolen, var typiske guttebøker: Hardy-guttene, romkadett Tom Corbett, X-bar-X-guttene, samt noen populærvitenskapelige junior-greier. Litt senere westernbøker av tvilsom kvalitet; Bill & Ben og Walt Slade, litteratur som min far treffende karakteriserte som «sløfs». Guttebøkene ga jeg bort da jeg var blitt voksen, westernbøkene bare forsvant – jeg mistenker at min mor hadde en finger med i det.

bøker4

Noen flere bøker

Anslagsvis er mellom 10 og 20 prosent av alle bøker jeg har kjøpt opp gjennom livet blitt borte, noen har på mystisk vis tilsynelatende dematerialisert seg, andre har jeg nærmest prakket på folk («denne bare du lese!!») – som man pliktskyldig har tatt imot og aldri returnert. Albert Camus’ «Den fremmede» har jeg for eksempel eid fire ganger (kjøpt, lånt bort, kjøpt, lånt bort). Det fjerde og siste eksemplaret slipper jeg ikke ut av huset.

Huller i boksamlingen

Forsvinningsnumrene synes å være uavhengige av genre og forfatter. Krim, filosofi, skjønnlitteratur, politikk, poesi… Det er særlig surt når det dreier seg om bøker som man har stått i årevis på venteliste hos antikvariat for å få tak i.

En flytteprosess er en glimrende mulighet til å skaffe seg en viss oversikt over hvilke bøker man eier ettersom de skal ned i kasser, og opp av kassene igjen, og inn i hyller. Da avslører hullene seg.

Har eid hele Axel Sandemoses litterære produksjon. Nå er det bare to eller tre bøker tilbake. Hvor ble de andre av? Aner ikke. Kan heller ikke huske å ha truffet noen som har vært tilstrekkelig interessert i William Faulkners «The Sound and the Fury» til å låne den, men den er definitivt vekk. En gammel venn fra gymnasietiden tilsto mer enn tretti år senere at det var han som hadde lånt tre nydelige Bing & Bringsværd-bøker («Tider skal komme», «Og jorden skal beve», «Rundt solen i ring»). Han hadde dessverre glemt å levere dem tilbake. Og nå var de dessverre blitt borte for ham.

bøker3

Enda noe bøker

Men det er jo fint med mysterier som blir oppklart.

Et annet forsvinningsnummer («Kvalmen» av Jean-Paul Sartre) fant sin løsning i bokhylla til en annen gymnasvenn da jeg etter mange år kom på en liten visitt. Den lett gjenkjennelige boka med den fillete ryggen formelig sto og lyste mot meg. Jeg lot være å gjøre krav på den eller bemerke noe.

Mystiske forsvinninger

Så noen virkelige mysterier: Hvem i himmelens navn kan tenkes å ha stukket av med mitt eldgamle eksemplar av «Det kommunistiske manifest» eller Jon Elsters «Samfunn og frihet», en antologi over Marx’ ungdomsskrifter? Selv om politikk og filosofi ikke sjelden er diskusjonstema i mitt hjem, kan jeg ikke huske at noen noen gang har ønsket å låne manifestet eller noe som helst som Marx har skrevet.

Det er lettere å forstå at man kan ha forgrepet seg på Akif Piriccis humoristiske kriminalroman med katten Francis i hovedrollen, for ikke å snakke om G. K. Chestertons fortellinger om den finurlige Father Brown.

For borte er de, selv om kriminallitteratur sjelden eller aldri habøker1r vært noe diskusjonstema her, ei heller poesi. Ikke desto mindre savner jeg Georg Johannesens diktsamlinger «Dikt 1959» og «Ars moriendi eller de syv dødsmåter» og ganske mange kriminalromaner. Videre registrerer jeg at min samling av gamle science fiction-romaner er kraftig desimert – og jeg kjenner ingen andre som leser denne formen for litteratur.

To mulige forklaringer

I gamle dager var en kjent sak at dersom noe forsvant, var det de underjordiske som hadde lånt det. Men de underjordiske var også kjent for å levere tilbake det de lånte. Tingene kom vanligvis til rette, ofte på steder man nettopp hadde lett. Plutselig var hammeren – eller hva det nå var man hadde mistet – der igjen.

Så hva skal man konkludere med? At jeg har vært omgitt av tyvaktige venner og bekjente et helt liv? Eller at ondsinnede underjordiske gribber til seg bøkene mine?

Jeg vet ikke hva som er verst…

1 kommentar

  1. Pingback: BrunosBouteille – Bøker som forsvant

Comments are closed.