NSAIDs – livsfarlige smertestillende

Du kan også lese dette innlegget på: Danish

ibus

NSAIDs – som de fleste av oss har liggende rundt om i huset. Ikke akkurat uskyldig smågodt.

Kjente medikamenter

De mest kjente medikamentene i denne gruppen er Ibuprofen (Ibux, Brufen), Naproksen (Napren), Piroxikam (Brexidol, Feldene) og Diklofenak (Voltaren, Voltarol, Cataflam)

NSAIDs står for non-steriod antiinflammatory drugs som betyr ikke-steroide betennelsesdempende medisiner. De inneholder altså ikke kortikosteroider (binyrebarkhormoner). Virkningsmekanismen består i at de hemmer noen bestemte enzymer som kalles COX-1 og COX-2, enten bare COX-1 eller begge.

NSAIDs har også smertelindrende og febernedsettende egenskaper. I noen oversikter, men ikke alle, finner man at også acetylsalisylsyre (Dispril, Globoid, Magnyl) regnes som NSAIDs.

Paracetamol (Panodil, Paracet), derimot, har ingen antiinflammatorisk effekt og regnes derfor ikke med i denne gruppen.

Gamle og kjente bivirkninger

NSAIDs bivirkninger på magen har lenge vært kjent. Etter «magesårbakterien» Helicobacter Pylori er disse medikamentene den hyppigste årsak til magesår.

Vioxx og COX-2: mange døde

I 1999 kom et nytt medikament, Vioxx, som var en spesifikk COX-2 hemmer, og skulle være mer effektiv og ha mindre bivirkninger enn de gamle medikamentene. I 2004 ble det trukket tilbake fra markedet. Det antydes at mer enn 165 000 mennesker kan ha dødd som følge av Vioxx-bruk.

I Norge kan så mange som 400 personer ha mistet livet.

Men etter Vioxx-skandalen begynte man å interessere seg for de NSAIDs-medikamentene som hadde vært i bruk i årevis. Var det riktig at magesår var den eneste alvorlige bivirkning?

Det var det ikke.

NSAIDs og faren for hjertedød

«NSAIDs kan øke risikoen for plutselig hjertedød med mellom 30 og 50 prosent»

Mange omfattende studier har konkludert med at pillene de fleste av oss har liggende i en skuff for påkommende tilfeller, kan være direkte livsfarlige. NSAIDs kan øke risikoen for plutselig hjertedød med mellom 30 og 50 prosent. I tillegg er det blitt nytt fokus på faren for magesår.

Mange bruker slike medisiner mot slitasjegikt, men i tillegg til at de er farlige for hjertet, viser forskning at de faktisk ikke har effekt på denne type smerter.

Black Box-advarsel i USA

I USA er det etaten FDA (Food and Drug Administration) innenfor det føderale helse- og sosialdepartementet som har ansvaret for overvåking og regulering av legemidler. FDA har myndighet til å pålegge medisinalfirmaer å merke medikamenter med en såkalt Black Box- advarsel hvis det er særlig grunn for det. En slik black box er en svart ramme med den aktuelle advarsel skrevet inni. Fra 2005 er alle NSAIDs merket med black box-advarsel.

I Norge og Danmark

I Norge og Danmark ser det ut til at man nettopp har oppdaget farene. Og det litt underlige er at når jeg gjør folk oppmerksomme på at medikamentene de bruker kan representere alvorlige helsefarer, blir jeg møtt med et smil. Sannsynligvis er det vel det gamle «men det kan jo ikke skje med meg» som slår inn.

Smerter og samfunnsmessige kostnader

En offisiell rapport fra Norge konkluderer med at 80 prosent av befolkningen får problemer med ryggen i løpet av livet, 15 – 20 prosent har til enhver tid ryggplager, og 50 – 60 prosent får nakkeplager. De fleste av disse bruker NSAIDs, noen også Paracetamol mot ryggsmerter – på tross av dokumentasjon av at Paracetamol ikke virker på ryggsmerter.

Sykefravær i tilknytning til smerter i muskel-skjelettsystemet koster samfunnet 40 – 50 milliarder i året.

Alternativ til smertestillende

De fleste muskel- og leddsmerter skyldes faktisk myofascielle triggerpunkter, og er vanligvis ganske enkelt å behandle. Moderne triggerpunktbehandling gir i de fleste tilfeller varig smertereduksjon eller fullstendig smertefrihet.