Oppdaterte kostholdsråd? Pinlig

Kjøtt, shutterstock_90081781

Nå skal det naturlige fettet ut av kjøttet – for å berge liv… Inn med margarin og kunstig fett.

Pinlig er det beste ordet jeg kan komme på for å karakterisere de norske helsemyndigheters «oppdaterte» kostråd. At helseminister Bernt Høie med sin fagbakgrunn fra handel og kontor, samt hotellhøyskolen, ikke forstår noe særlig av hvordan mettede og umettede fettsyrer fungerer, er så sin sak. Han forholder seg vel bare til sine rådgivere – som sant og si burde vite bedre. Men det nærmer seg det komiske når en ernæringsfysiolog blir intervjuet i sakens anledning, og gjentar 50 år gamle «sannheter» – og påstår at dette er moderne forskningsbasert viten.

– under 10 prosent

Inntaket av mettet fett skal under 10 prosent av kaloriene vi inntar, blir vi fortalt. Så nå skal det mettede fettet også ut av melken, ut av pølsene og ut av kjøttet. Mettet fett er farlig, så vekk med mettet fett, som mennesker har spist helt fra tidenes morgen. For mettet fett er blitt farlig. Så for å berge liv…

Under 10 prosent, blir det slått fast, temmelig autoritativt. Vi burde derfor kunne forvente at dette tallet er tuftet på solid forskning, ettersom denne anbefalingen – under 10 prosent – har vært et sentralt budskap i alle de offisielle kostråd, helt siden de første amerikanske kostrådene kom i 1977. Men underlig nok; hvor dypt man enn graver i dette materialet, finnes det ingen forskning, ingen vitenskapelige studier overhodet, som begrunner disse 10 prosentene. Tallet dukket ganske enkelt opp der, fra intet, så å si, i 1977, og har siden vært referert til som en av ernæringsvitenskapens store sannheter.

Under 10 prosent mettet fett.

I alle senere «oppdateringer» av kostholdsrådene blir «under 10 prosent mettet fett» gjentatt. Men studiene som skulle begrunne denne åpenbart meget viktige grenseverdi mangler.

Ancel Keys og senator McGovern

Hypotesen om kolesterol/mettet fett/hjertesykdom tilhører samme type sannhet. Hele dette problemkomplekset hviler på Ancel Keys forskning fra 1950-tallet. At Keys svindlet med tall for å få terrenget til å stemme med kartet, ble avslørt ganske tidlig. Men dette faktum er underlig nok aldri blitt tatt alvorlig, selv om tallene er åpenbare. Og hans «forskning» refereres fortsatt til som uttrykk for den store sannhet.

Da senator McGoverns komité vedtok kostrådene som ganske hurtig spredte seg til det meste av verden, manglet rådene vitenskapelig fundament – det skulle følge senere. Men kom aldri.

Sannhetene og forskningen

Det som har kommet, er stadige gjentatte påstander om at rådene er vitenskapelige. Og manipulering med tall og statistikker. Så, i 2006, nesten 30 år etter at kostholdsrådene ble lansert, ble resultatene av en formidable kostholdsundersøkelse, The Women’s Health Initiative Randomized Controlled Dietary Modification Trial, publisert. Denne kostbare undersøkelsen skulle bekrefte hypotesen om det farlige fettet en gang for alle.

«Undersøkelsen hadde pågått i mere enn 8 år, og omfattet 50 000 kvinner. De hadde vært delt inn i to grupper der den ene skulle leve slik som før, mens den andre fikk hjelp til å redusere sitt totale fettinntak, og i stedet spise mere frukt og grønnsaker. Inntaket av mettet fett i denne gruppen ble redusert med hele 1/3».

Resultatet av undersøkelsen viste:

«De som hadde levd «sunt» var ikke blitt friskere enn kvinnene i kontrollgruppen, de hadde ikke utviklet mindre hjertesykdom eller kreft. Tvert imot viste det seg at kvinner som allerede var hjertesyke ble sykere av det fettfattige kostholdet og fikk en signifikant forhøyet risiko for hjerteinfarkt eller slag med 26%».

Senere studier har bekreftet dette.

Det pleier å være et kjerneargument fra motstanderne av mettet fett, at undersøkelsene som viser det motsatte av det de hevder, enten er for små, for dårlige eller for små og dårlige. Cochrane Database pleier i alle andre sammenhenger å representere selve “gullstandarden” når det gjelder medisinsk forskning, men det er vel tvilsomt om selv de når opp til norske myndigheters høye krav til forskning på ernæring – hva nå det måtte være.

Nye store studier

Her er resultatene fra 5 store studier av nyere dato. De skulle under normale forhold tilfredsstille alle krav til vitenskapelighet, både mht. kvantitet og kvalitet, og er publiserte i anerkjente tidsskrift.

American Journal of Clinical Nutrition, 2010, en metastudie som inkluderer 347 747 deltakere som ble fulgt gjennom 5 – 23 år, konkluderer med at det ikke ble funnet noen sammenheng mellom hjertesykdom, hjerteinfarkt og slag, og mettet fett.

Annals of Internal Medicine Journal, 2014, en studies om inkluderer 49 observasjonsstudier med mer enn 550 000 deltakere, samt 27 randomiserte og kontrollerte studier med mer enn 100 000 deltakere. Studien finner ingen sammenheng mellom inntak av mettet fett og økt risiko for hjertesykdom og plutselig død. Studien finner heller ingen fordel ved inntak av flerumettet fett i stedet for mettet. Unntaket var lange omega-3 fettsyrer som hadde beskyttende effekt.

Food and Nutrion Research, 2014 Dette er en systematisk gjennomgang av 607 studier, og konklusjonen er at det ikke ble funnet noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og økt risiko for hjertesykdom, eller diabetes type 2. Å erstatte mettet fett med raffinerte karbohydrater synes derimot å kunne øke risikoen for kardiovaskulær sykdom.

Cochrane Database Systematic Review, 2015. Sannsynligvis den beste vitenskapelige gjennomgang av denne type artikler i dag. Undersøkelsen refererer 15 randomiserte forsøk med 59 000 deltakere. Studien fant ingen signifikant effekt på hjerteinfarkt, slag eller dødsfall ved å redusere inntak av mettet fett.

BMJ, 2015. Her er det 73 studier med 90 500 til 339 000 deltakere. Konklusjon: Mennesker som spiser mye mettet fett utvikler ikke mere hjertesykdom, slag, diabetes 2 eller andre former for dødsfall enn de som spiser mindre mettet fett.

Som den overveldende dokumentasjonen ovenfor viser, øker ikke risikoen for å utvikle hjertesykdom, hjerneslag eller diabetes 2 ved inntak av mettet fett. Likevel blir vi altså rådet til å begrense mettet fett i kosten, til «under 10 prosent», angivelig for å redusere risikoen for kardiovaskulær sykdom.

Effekten av kostrådene

I løpet av de nesten 30 årene som har gått siden de amerikanske kostrådene erobret verden, skulle man kunne forventet at folkehelsa globalt hadde bedret seg ganske enormt. Har det skjedd?

Tja.

I hvert fall at vi har fått en regulær eksplosjon av fedme og diabetes 2, en sykdom som tidligere ble kalt «gammelmannssukkersyke»; nå rammer den også barn. Hva har hendt?

Kostrådene kom i 1977. Fra 1980 og frem til 2014 har antallet overvektige i verden fordoblet seg. Tilfeldig?  Folk er blitt kostbevisste og spiser lettprodukter som aldri før – og kroppsvekten øker. Diabetes 2 og overvekt er blant de mest opplagte risikofaktorer for hjertekarsykdom, men helseministeren står frem på tv og forteller at nå skal det farlige fettet vekk fra kjøtt og pølser. Sånn kan man redde liv. Åja? Ikke i henhold til forskningen, men hva betyr vel det, når en smilende ernæringsfysiolog forsikrer oss om at de «nye» ernæringsrådene baserer seg på vitenskapelig forskning. Og en representant for Tine kommer med gladbudskapet at selv om smaken sitter i fettet, skal nok Tine klare å erstatte fettet med noe annet som smaker like godt.

Alt dette høres jo betryggende ut – eller ville ha vært det dersom det ikke hadde vært for  at det er nettopp slike tiltak som sannsynligvis har ført verdensborgernes helsesituasjon dit den er i dag.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. Min tillit til myndighetene – uansett område – er temmelig tynnslitt. Det du skriver her gjør den ikke bedre. Takk for at du deler din kunnskap og oversikt med oss andre.

  2. Tom

    Takker for opplysningen, du er grundig, det skal du ha. Mine kar er infisert av alvorlig karsykdom, avleiringer på bla hjertearteriene. Så de er skifta ut, kirurgisk, svelger betablokkere og kolesterolsenkende hver dag. Det sier ekspertisen at jeg bør. Har liten lyst til å hengi meg til andre syn på dette. En får holde seg til den tankegangen og behandlingsmetoden en er inni og en del av. Det er min tanke. Det uhyre ytre andre standpunktet er brystkreftkvinner som prøver å kurrere seg med grønnsakskost og meditasjon og slikt. Kanskje kostholdsråd er det som er vanskeligst å forandre fordi konsekvensene er så store. Uten å ha sjekket databaser synes jeg det generelt er ok å holde seg unna mye sukker, mye fett og lettprodukter. Ellers skal en leve og trives og glefse i seg det som er og bruke kroppen sin innimellom. Kanskje det siste er det vanskeligste for oss moderne mennesker.

    • Vel, hvis man prøver å både og unngå fett og lettprodukter (kabohydreter?), hvis man også skal unngå proteiner (kjøtt, skal visstnok også skal gi kreft), blir det etter hvert ganske lite tilbake.

  3. Pingback: BrunosBouteille – KAN VI STOLE PÅ HELSEMYNDIGHETENE? Del 1