Sjørøvere og evidensbasert medisin

 

stockvault-jolly-roger-grunge-flag134608

Røvere seiler i dag under langt mer nøytrale flagg.

«- medisinen klemmer vi i oss som om det var grogg alt sammen.»

 

Sitatet stammer fra Robert L. Stevensons roman «Skatten på sjørøverøya», utgitt i 1883. Sjørøverne klemmer i seg doktorens medisiner; skal man bli frisk må man ta sin medisin. Et annet sted i samme roman nevnes doktorens medisinskrin som angivelig inneholdt livsviktige medisiner.

Livsviktige medisiner på 1700-tallet? Men legens og legemidlenes status var virkelig nok.

Selv om mangt og meget har forandret seg siden sjørøverne seilte under sitt svarte hodeskalleflagg er det forbausende meget som ikke har endret seg, men nå seiler piratene under andre flagg.

Medisin og sikker viten

«Det som var gode og vitenskapelige medisinske sannheter og rutiner på ett tidspunkt, smiler man overbærende av noen år senere»

Medisinen som fag gir, eller forsøker ofte å gi, inntrykk av at legene forvalter sikker viten og udiskutabel kunnskap. Det er dette som er «legevitenskap», i motsetning til all mulig uvitenskapelig tøys som mindre kvalifiserte personer pusler med. Men blant folk som har arbeidet lenge i helsevesenet er det et munnhell som sier at en medisinsk sannhet har gjennomsnittlig levetid på 7 år. Det som var gode og vitenskapelige medisinske sannheter og rutiner på ett tidspunkt, smiler man overbærende av noen år senere.

Virkningsmekanismer

Jarle Aarbakke er professor i farmakologi og tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø. Under et foredrag for noen år siden sa han følgende: Når et preparat slippes ut på markedet, presenteres medikamentets antatte virkningsmekanisme. Når medikamentet så har vært brukt i noen år, kan vi vanligvis med sikkerhet slå fast at det vi opprinnelig antok virket var feil, det er nok en annen virkningsmekanisme – men vi vet stadig ikke hvilken.

Dette er «evidensbasert medisin.»

Evidensbaserte medisiner – noen eksempler

På grunn av medisinens status og den «evidensbasert» vitenskapelighet, kan enorme summer pøses ut til medikamenter der de overhodet ikke virker.

Når nye medikamenter dukker opp på markedet, kan noen vise seg å ha dramatiske eller livsfarlige bivirkninger. Legemidlet Thalidomid ble markedsført mot kvalme og søvnforstyrrelser på 50-tallet, og ble brukt av mange gravide kvinner. Dette førte til at tusenvis av barn ble født med alvorlige fødselsdefekter. Noen manglet armer og ben.

Man kan naturligvis innvende at kontrollen og utprøvning av medikamenter var dårligere den gang enn nå, men lignende ting skjer stadig.

Giktmedisinen Vioxx kom i handelen i 1999, men ble trukket tilbake i 2004. Det var da blitt avslørt at den hadde resultert i alvorlige hjerteattakk hos anslagsvis 140 000 mennesker – og at produsenten av medikamentet hadde holdt dette skjult.

Statiner er medikamenter mot høyt kolesterol. Lipitor er et statin som nå mistenkes for å forårsake diabetes 2. Igjen er det mye som tyder på at produsenten har kjent til disse alvorlige bivirkningene, men holdt det skjult. Kanskje ikke så merkelig, ettersom Lipitor er verdens mest solgte reseptpliktige medikament som har innbrakt produsenten 130 milliarder dollar.

Andre kjente medisiner som har vært i bruk i en årrekke, viser seg ved nærmere undersøkelse å være virkningsløse. Minifom er et medikament som har vært på markedet i mange år, og anbefales vanligvis ved spedbarnskolikk. Studier viser at denne medisinen ikke virker mot spedbarnskolikk i det hele tatt.

Tenormin (Atenolol) er en blodtrykksmedisin (betablokker), som også er et av verdens mest brukte (og solgte) legemidler. Hensikten med å behandle forhøyet blodtrykk er å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag. I 2004 gikk Statens legemiddelverk ut i media og opplyste om at Tenormin, etter å ha vært på markedet i 20 år, faktisk ikke beskytter mot hjertesykdom – likevel.

Sjørøveri og myten om den filantropiske legemiddelindustri

«De to mest profitable virksomheter i verden er våpenproduksjonen – og legemiddelindustrien»

Det er flere fellestrekk ved 1700-tallets sjørøvere og moderne medisinalprodusenter enn vi liker å tenke på. I jakten på profitt teller liv og helse ikke stort.

De to mest profitable virksomheter i verden er våpenproduksjonen – og legemiddelindustrien. Hovedmotivene for begge er naturligvis å tjene mest mulig penger. Våpenprodusentene tjener sine penger på å konstruere og produsere mest mulig effektive drapsmaskiner, mens legemiddelindustrien arbeider tilsynelatende utelukkende i menneskehetens tjeneste. Ikke noe piratflagg, men humanitetens, sunnhetens og nestekjærlighetens flagg.

Men som vi har sett slippes medisiner ut på markedet før man har sikret at de i hvert fall ikke er skadelige. Når man oppdager livsfarlige bivirkninger holdes dette skjult. Viktige oppdagelser blir det ikke forsket videre på – fordi det ikke er tilstrekkelig penger å tjene på dem, eller fordi nye, mer virksomme legemidler kan komme til å utkonkurrere kostbare men mindre effektive salgssuksesser. Det svindles med forskningsdata – igjen for å tjene flere penger.

Det er profittbehovet som styrer den medisinske forskning, og vi er derfor nødt til å betrakte forskningsresultater og medisinske preparater med en viss skepsis. Selv uten direkte juks (tilbakeholdte data, underslåelse av forskningsresultater osv) er medisinsk forskning, som all annen vitenskap, beheftet med usikkerhet, feil og mangler.

De hypotesene og teoriene som til enhver tid er herskende, definerer hvilke forskningsprosjekter det er legitimt å forske videre på. Når man «vet» at det er stress, røyking og krydret mat som gir magesår, kaster man ikke bort gode forskningsmidler på en uskyldig liten bakterie som heter helicobacter pylori.

Når man «vet» at mettet fett fører til høyt kolesterol, og høyt kolesterol resulterer i hjerteinfarkt, vil den videre forskning handle om hva vi skal spise i stedet for mettet fett, og hvilke medisiner som kan senke kolesterolet mest effektivt.

Legeyrket inneholder naturligvis utøvere som verken er bedre eller verre mennesker enn det man finner i andre yrkesgrupper. Men de er utøvere av et fag som har mange mangler, og i tillegg består deres «vitenskapelige vurderinger» ikke sjelden av mer eller mindre velbegrunnede gjetninger.

Det er kanskje på tide å begynne å betrakte dem som det de er, i stedet for som yppersteprester for en modernistisk sekulær religion.

 

Legg igjen en kommentar

4 kommentarer

  1. Må bare sitere deg her, Bruno: «Når man oppdager livsfarlige bivirkninger holdes dette skjult. Viktige oppdagelser blir det ikke forsket videre på – fordi det ikke er tilstrekkelig penger å tjene på dem, eller fordi nye, mer virksomme legemidler kan komme til å utkonkurrere kostbare, men mindre effektive salgssuksesser. Det svindles med forskningsdata – igjen for å tjene flere penger.» Etter min oppfatning griper dette kjernen i dagens økonomiske virkeligheten som også medisinsk forskning er prisgitt . . . takket være politiske ledere som er mer opptatt av å betjene multinasjonale selskapers interesser og ikke de som velger dem inn i parlamentene . . .

    • Det er minst fire forskjellige ting her: 1). Det rent vitenskapstoretiske, som inkluderer temmelig mange aspekter og spørsmål, 2). Vitenskapelig etterrettelighet eller rent fusk, 3). Profittjakt, 4). Politikk.

      Her er det stoff til en eller flere lange og oppklarende artikler. Men ettersom erfaring tilsier at meget får leser lange tekster, skal jeg nok forsøke å motstå fristelsen.

  2. Jan-Thore Lockertsen

    Under forelesninger om evidensbasert praksis pleier jeg å spørre studentene hva ordet evidens betyr. Om svaret er bevis følger jeg opp med å spørre om noen har en waterevident jakke? Dette for å fremme at evidens ikke betyr at det er slik, men at det kan være sånn. Forøvrig gode refleksjoner du skriver. Du navnsetter mye jeg kjenner meg igjen i.

    • Takker for ditt innspill.

      I min tid som filosofistudent for etter hvert mange år siden, var det en levende debatt omkring vitenskapsteori, den såkalte positivismedebatten. Det ser ut til at positivismen gikk seirende ut. Det forekommer meg at de herskende ideene om vitenskapsteori ganske enkelt er at naturvitenskapelig metode = vitenskapelig metode. Problemet er at hvis man stiller kravet om eksperimenter og etterprøvbarhet for at et fag skal kunne være «vitenskapelig» forsvinner ganske mange fag, f.eks. historie. Du kan ikke kjøre annen verdenskrig i reprise for å teste dine historiske hypoteser. Rolf Marvin Lindgren tar til ordet nettopp for positivsme som teorigrunnlag på psykologistudiet – som en reaksjon på det han mener er en fullstendig mangel på teorigrunnlag i psykologistudiet i Norge. Han beskriver et «fag» som utelukkende består av oppsamlede ferdigtygde data. Men også innen medisinen er det kritiske røster. Jan-Øivind Holm skriver i en meget god artikkel om evidensbasert medisin blant annet: «Når vi ikke kan måle det som er viktig, blir det som kan måles, tillagt overdrevet viktighet.»

      Noen burde blåse nytt liv i debatten om vitenskpsteori.