Smerter hele tiden – og ingenting hjelper?

Du kan også lese dette innlegget på: Danish

Kjenner du deg igjen:

 

smerter_i_kroppen– «Klarer nesten ikke å sove om natten pga. av ryggplager».

– «Hodepine».

– «Smerter i skulderen når jeg løfter armen…»

– «Verkingen i hoftene gjør at det er vondt å sitte og vondt å reise seg».

– «Kneet og hælen hindrer meg i å gjennomføre løpetreningen».

– «Stiv og smertefull nakke, klarer ikke å dreie hodet når jeg skal rygge».

 

– «Har alltid med Ibux eller Paracet, det fjerner ikke smertene, men demper dem litt en stund».

 

Hvis det høres kjent ut, er du i samme situasjon som svært mange andre mennesker som går rundt med smerter over lang tid, uker, måneder, år, uten å få behandling som faktisk fjerner problemene. Hvorfor er det slik?

Det meget korte svaret er: 1) fordi behandlerne ikke leter etter årsakene til smertene der 60 års medisinsk forskning viser at de er å finne, nemlig i musklene, og 2) ikke bruker effektive teknikker for å fjerne dem.

«… veldig mange mennesker har smerter de ikke behøver å ha»

Det litt lengre svaret, med forklaring på hvordan smertene oppstår, hva de skyldes og hvordan de kan fjernes, kan du lese i denne bloggposten.

Men dette innebærer at veldig mange mennesker har smerter de ikke behøver å ha, mange blir mistrodd og betraktet som hypokondere og trygdemisbrukere, eller definert som psykisk syke. Det er trist, etter som de fleste av disse smertene kan fjernes hurtig og enkelt av en behandler med de rette kunnskaper og ferdigheter.

Vanlige mennesker, vanlige smerter – vanlig behandling

Kanskje fikk du vondt i ryggen da du spilte fotball med ungene dine for mange år siden, men det gikk liksom aldri helt over. Eller du fikk smerter i hoften under en badmintonkamp i fjor sommer, nå er det snart sommer igjen – og smertene er der stadig. Du har vært til lege, fysioterapeut, kiropraktor, massør, craniosacralterapeut og akupunktør. Behandlingene ser ofte ut til å gi en viss effekt en stund. Men så er smertene tilbake igjen, og de fyller etter som tiden går en større og større del av tilværelsen. Etter hvert utvikler du sekundærsymptomer som søvnproblemer, depresjon, kanskje også angst.

Smertene setter sitt preg på hele livet og hemmer livsutfoldelsen. Du er blitt en kronisk smertepasient, og tilhører nå en meget stor gruppe av fortvilte og lidende mennesker.

Smerter over tid

«Effekten av behandlingen denne pasientgruppen mottar er ikke akkurat overbevisende all den tid mellom 25 og 30 % av befolkningen lider av kroniske smerter»

Offentlig statistikk anslår at 25-30 % av den voksne befolkningen i Norge har smerter hele tiden. Tilsvarende tall for Danmark er 19 %.

Kroniske smerter betyr ikke at smertene er uhelbredelige, men at de har i vart mer enn 6 måneder, og tilsynelatende er blitt «behandlingsresistente»: på tross av svært mange behandlingstimer hos mange forskjellige behandlere over lang tid varer de ved. I tillegg til disse kroniske smertepasientene, har anslagsvis 75 % av alle voksne smerter i muskler og ledd en eller annen gang i løpet av en måned.

 

Akutte smerter

«… ofte forsvinner ikke smertene; de endrer karakter fra å være intense og skjærende til å bli dype og verkende – og kroniske»

Har du akutte smerter i bevegelsesapparatet, er legens første antagelse overrevne muskelfibre (muskelbrist/fibersprengning) eller skader på leddbånd. Begge deler kan gi kraftige lokale smerter. Dersom det faktisk er skadede muskelfibre, er det også indre blødninger som vil vise seg som misfarging av hud, av og til også hevelse. Når muskelfibrene er grodd, er smertene vekk.

Men ofte forsvinner ikke smertene; de endrer karakter fra å være intense og skjærende til å bli dype og verkende – og kroniske.

Vanlig diagnoser og behandling

Når smertene ikke opphører etter den akutte skadefasen, vil typiske diagnoser, avhengig av hvor smertene er lokalisert, være:

bursitt (slimposebetennelse)

– ledd-låsninger

– irritasjon av nerverot

inflammasjoner (betennelse)

tendinitter (senebetennelse)

– forkalkninger

– slitasjegikt

Behandlingen er smertestillende medikamenter (NSAIDS/Paracetamol/opiater), kortisoninjeksjoner, fysioterapi (manipulering av ledd, massasje, trykkbølgebehandling med «knusing av forkalkninger», samt trening) eller kiropraktikk (manipulering av ledd). Noen ganger foreslås – og gjennomføres – operasjon. Det ironiske med dette er at 10 – 50 % av alle pasienter som opereres utvikler smerter som bivirkning til operasjonen, avhengig av operasjonstype.

Hvis ingenting hjelper, ser man ofte at legen endrer oppfatning; smertene tolkes ikke lenger som somatiske (kroppslige), men som innbilte eller psykogene. Smertepasienten henvises av og til videre til psykiater eller psykolog, der smertene nå behandles med kognitiv psykoterapi og psykofarmaka. Vi har fått en ny psykiatrisk pasient.

(En kort oversikt over ulike smertetyper og deres årsaker finnes i Tillegg mot slutten av denne bloggposten).

Gåtefulle smerter?

Ryggsmerter omtales ofte som uforklarlige og «gåtefulle». I fagtidsskrifter kan man se leger, fysioterapeuter og kiropraktorer etterlyse mere forskning for å løse mysteriet med disse uforklarlige smertene, samtidig som de fleste fagfolk velger å se bort fra de kunnskaper nærmere 60 års forskning på triggerpunkter har avstedkommet.

«Triggerpunkter er faktisk årsaken til de fleste smerter folk sliter med i dagligdagen – også de som mange leger og fysioterapeuter kaller ”gåtefulle”»

Et eksempel: I 1990 publiserte dr. Rosomdorff og medarbeidere et arbeid der de hadde re-undersøkt 283 pasienter med kroniske ryggsmerter. Legene som allerede hadde gjennomført standard rutineundersøkelser av disse pasientene hadde konkluderte med «ingen objektive funn». På tross av at dette var pasienter med store smerter, hadde undersøkelsene man vanligvis underkaster denne pasientgruppen (røntgen, ultralyd, MR-eller CT-skanning etc.) ikke avslørt noen patologiske forhold. Men smertene var der like fullt, mystiske og «gåtefulle». Hadde disse menneskene i virkeligheten «smerter i livet» som ble «konvertert» ble til ryggsmerter? Satt «smertene» i hodet, i sinnet?

Rosomdorff og medarbeidere fant myofascielle triggerpunkter hos 96,7 % av disse pasientene. Smertene var altså ikke særlig gåtefulle. De satt ikke i «hodet» eller «i livet», men i rygg- og hoftemuskler, var fullt forklarlige ut fra alminnelig medisinsk forståelse – og kunne behandles. Smertene skyldtes riktig nok ikke patologiske forhold i fasettledd, knokler og disker. Det hadde man slått fast. Derimot var de forårsaket av dysfunksjonelt muskelvev, som man ikke hadde undersøkt ettersom muskler ikke er tilgjengelig for disse vanlige typer tekniske undersøkelser. For å finne triggerpunkter, må legen bruke fingertuppene og kjenne på pasientens muskler.

I Twomey & Taylors standardverk om fysioterapi «Physical Therapy of the Low Back» (1987) nevnes ikke myofascielle triggerpunkter med ett eneste ord, ikke engang som en mulig forklaring på smerter i nedre del av rygg.

Dette er bare to eksempel, men de er tallrike. At triggerpunkter ikke nevnes i tilknytning til smerte og smertebehandling i medisinske lærebøker, er ikke unntaket, men regelen. Og hvis man drøfter smerter med leger eller fysioterapeuter, blir man gjerne presentert for de mulige årsakene jeg nevnte innledningsvis: muskelbrist, slimposebetennelse, låste ledd, nerve, betennelse osv. Effekten av behandlingen denne pasientgruppen mottar er ikke akkurat overbevisende all den tid mellom 25 og 30 % av befolkningen lider av kroniske smerter.

Triggerpunkter er faktisk årsaken til de fleste smerter folk sliter med i dagligdagen – også de som mange leger og fysioterapeuter kaller ”gåtefulle”.

Myofascielle triggerpunkter

Som vi har sett: Det er forbausende sjelden at profesjonelle behandlere vet at smerter i muskler og ledd som oftest har opphav i musklene, i såkalte myofascielle triggerpunkter. I stedet konsentrerer man undersøkelsen om ledd, sener og nerver.

Så hva er egentlig triggerpunkter?

Da jeg under et kurs om smertebehandling stilte dette spørsmålet, svarte en deltakerne, med stor selvfølgelighet: «Triggerpunkter er noe alle mennesker har i alle muskler hele tiden». Svaret var overraskende, og da jeg innvendte at dette nok var feil, var neste kommentar, uttalt med samme innforståtte selvfølgelighet: «Det er så mange som mener så mye forskjellige om hva triggerpunkter er. Alle meninger er vel like gode».

«Triggerpunkt» ser ut til å ha blitt et innholdsløst moteord som dekker de fleste smertetilstander – og mye annet – og assosieres med fantasifulle behandlingsmetoder og alternativ medisin.

I det følgende skal jeg forsøke å forklare hvorfor disse oppfatningene ikke er riktig.

Medisinsk forskning og triggerpunkter

«Refererte smerter er forutsigbare. Nesten alle kroppens muskler har potensielle refererte smertemønstre»

Begrepet myofascielle triggerpunkter ble skapt av dr. Janet Travell i 1942. Myofasciell refererer til muskler (myo) og bindevevet (fascie) som omslutter dem, mens triggerpunkter er harde «knuter» i muskelvevet. Disse knutene kan identifiseres – tas og føles på – langs stramme muskulære bånd, og er smertefulle ved direkte trykk. De gir også referert smerte, dvs. utløser (trigger) smerter i avstand fra triggerpunktet som fremkaller smerten.

Refererte smerter hadde allerede vært gjenstand for mange legers interesse da dr. Kellgren på 1930-tallet fremkalte slike smerter eksperimentelt. Han injiserte saltvann i kroppens muskler, og registrerte hvor smertene vandret. Dette arbeidet ble tatt opp igjen av dr. Travell.

Refererte smerter er forutsigbare. Nesten alle kroppens muskler har potensielle refererte smertemønstre, hvilket betyr at samme muskelgrupper alltid utvikler de samme smertemønstre hos alle mennesker dersom de utsettes for skade. Triggerpunkter skyldes skade, og er definitivt ikke noe «alle har hele tiden».

Refererte smerter fra myofascielle triggerpunkter forårsaker 70 – 80 % av de smertene folk sliter med til daglig. De er de hyppigste – og hyppigst neglisjerte – årsak til smerter i bevegelsesapparatet.

Plutselige smerter: ofte triggerpunkter

Forskjellige former for skader kan føre til utvikling av triggerpunkter. Det kan være én akutt overbelastning eller direkte skade (f.eks. sportsskade, slag, fall, bilulykke, støt eller overstrekning) med plutselige smerter som kan ligne «muskelbrist», men uten den obligatoriske underhudsblødningen. Smertene endrer i løpet av noen dager/uker karakter, men forsvinner ikke. Hyppig forekommende i rygg, legg, knær, hofte, rygg og skulder.

Det kan også være indirekte mikrotraumer etter langvarig ensidig belastning (f.eks. arbeid med datamus, nettbrett og mobiltelefon). Lokal nedkjøling, særlig av nakke, er vanlig årsak til triggerpunkter i nakkemusklene med stivhet, nakkesmerter og hodepine som resultat.

Hvis man skal forstå triggerpunkter, er man nødt til å forstå muskelens fysiologi: Hva er det som skjer ved normal bruk av musklene, og hva som skjer når det har blitt dannet et triggerpunkt?

(Jeg kommer litt grundigere tilbake til dette under overskriften Tillegg til slutt i bloggposten).

Den meget forenklede forklaring er at et triggerpunkt er et lite område i en muskel der muskelfibrene er aktiverte og kraftig sammentrukket (kontraherte). Området føles som en liten knute når man trykker på det, er svært ømt, og både forkorter og svekker muskelen. Forsøk på å «gjenopptrene» slike muskler, fører til ytterligere aktivering av de allerede spente muskelfibre, og øker gjerne smertene. Vanlig massasje, selv om man kaller det «triggerpunktmassasje», tenderer å virke på samme måte, og forverrer ofte tilstanden. Derimot kan trykkbasert, såkalt triggerpoint release, være med på å fjerne eller redusere symptomene.

Ikke nye kunnskaper

Travell_Simons_triggerpoints

Travell & Simons’ berømte verk om triggerpunkter. Kan kjøpes hos Amazon

Dette er naturligvis ikke nye kunnskaper. Allerede i 1983, etter mange års forskning, kom første bind av det monumentale to-binds-verket «Myofacial Pain and Dysfunction. The Trigger Point Manual» av de amerikanske legene Janet Travell og David Simons. De var begge høyt respekterte fagpersoner, dr. Travell som president Kennedys lege i Det Hvite Hus, mens dr. Simons hadde vært involvert i det amerikanske romfartsprogrammet.

Verket hadde et omfattende noteapparat med henvisninger til store mengder medisinsk forskningslitteratur om smerte og smertebehandling, og presenterte de første hypotesene om triggerpunktenes fysiologi. Første bind inneholdt også et komplett kart over hvor i overkroppen triggerpunkter vanligvis utvikler seg, og hvilke symptomer og refererte smerter hver enkelt muskel kan gi opphav til. Noen år senere kom bind 2 som med tilsvarende oversikt over underkroppens triggerpunkter.

I 1998 kom annen utgave av 1. bind. Teoridelen hadde svulmet opp med flere hundre sider. Boken inneholdt oppdaterte forskningsresultater om triggerpunktenes fysiologi og en sterkt utvidet referanseliste over medisinsk forskningslitteratur.

Travell og Simons arbeid revolusjonerte vår viten om smerter, og ga nye redskaper i verktøykassa til folk som arbeider praktisk og profesjonelt med smertebehandling. Hvorfor er det likevel så få som kjenner til myofascielle triggerpunkter og deres behandling? Og hvorfor har triggerpunktbehandling fått ord på seg for å være «alternativ medisin»?

Medisinsk teknologi, vitenskap og triggerpunkter

Moderne medisin er utenkelig uten moderne teknologi. Gårdagens lege var en slags håndverksmester som behersket kunsten å palpere, lytte, lukte, se – samt reflektere og trekke slutninger ut fra sine kunnskaper og observasjoner. Den moderne lege er mer en dataoperatør som betjener kompliserte maskiner og dataprogrammer, en utøver av «rocket sciences». Dette er nok noe av bakgrunnen for at det har utviklet seg en uuttalt konsensus om at det som ikke kan oppdages ved hjelp av avanserte medisinske apparater eller analysemetoder, heller ikke eksisterer. Når man ikke finner fysiske årsaker til angivelige sterke smerter, er det lett å konkludere med at smertene i realiteten ikke eksisterer, men «sitter i hodet» eller «i sinnet», at de er «psykogene».

Hvis man leter i ledd når problemet har sitt opphav i muskler, finner man ingenting. Hvis man derimot palperer musklene, vil man kunne identifisere stramme, fortykkede og smertefulle områder som består av dysfunksjonelle muskelfibre. Dersom man tar biopsi av dette vevet, kan man ved hjelp av elektronmikroskop konstatere at triggerpunkter er annerledes enn normale muskelceller. Men det ville imidlertid være både dyrt, upraktisk – og i tillegg svært smertefullt – å fjerne biter av muskelvev for å mikroskopere det, og dermed påføresmertepasienter enda flere smerter. I tillegg er det fullstendig unødvendig.

Kravet til vitenskapelighet er ivaretatt innenfor forskningen. Her benyttes moderne teknologi som biopsi, bruk av elektronmikroskop, elektromyografi osv. Men i møte med den enkelte pasient vil nok behandleren alltid måtte være prisgitt sine kunnskaper, erfaringer – og følsomme fingertupper. Dette forutsetter naturligvis at han/hun er i stand – og villig – til å heve blikket fra dataskjermene og faktisk ta i pasienten, slik leger gjorde i gamle dager. Også innen andre deler av medisinen er palpering fortsatt den viktigste formen for førstehåndsundersøkelse. Har man akutte magesmerter vil legen palpere buken for å kjenne om den er som den skal være; føles den hård, er den smertefull ved trykk, er den slippøm osv., før eventuell videre henvisning til andre undersøkelser.

Kompetanse, medisinsk vitenskap og alternativ medisin

Klinisk trenede behandlere har ingen problemer med å identifisere og deaktivere triggerpunkter, men å skaffe seg denne kompetansen er tidkrevende. De færreste leger er villige til å investere den tiden som er nødvendig, og de knappe 15 minuttene han/hun har til rådighet til hver enkelt pasient, er heller ikke tilstrekkelig for å gi adekvat triggerpunktbehandling.

Dermed overlates triggerpunktbehandling til alternativbehandlere som ofte ikke har tilstrekkelig medisinsk bakgrunn til å forstå hva det faktisk dreier seg om. Man kikker gjerne på kart over refererte smertemønstre og tolker dem ut fra forskjellige alternativmedisinske teorier – og dermed har vi fått et vell av «nye triggerpunktteorier» med fantasifulle forklaringer og «spennende» behandlingsstrategier. Det er påfallende hvor mange «triggerpunktmassører- og terapeuter» og som overhodet ikke kjenner til forskningen bak triggerpunktene, men som likevel uttaler seg med stor autoritet.

Travell og Simons benyttet injeksjoner («våt nål») med procain, et lokalbedøvende middel, for å deaktivere triggerpunkter. Senere eksperimenterte man med andre medikamenter, kortison, botox, etc., og oppdaget at det faktisk ikke spilte noen rolle hva som ble injisert. Det som gav virkning var at kanylen utløste en «lokal twitch respons», en hurtig ufrivillig kontraksjonen i den syke muskelen. Denne oppdagelsen fikk mange til bytte ut sprøyten med en «tørr nå», dvs. en vanlig akupunkturnål.

«Tørr nåling er vanligvis like effektivt som å injisere noe,» skriver David Simons og John McPartland (2006). «Hvis prosedyren fremkaller en lokal twitch respons er tørr nåling like effektiv som botox – og mye billigere.»

Er triggerpunktbehandling «kinesisk akupunktur»?

Men bruken av akupunkturnåler skapte inntrykket at moderne triggerpunktbehandling er det samme som «klassisk kinesisk akupunktur», og at det derfor var likegyldig hvilken «akupunktør» man oppsøkte med sine smerter. Men faktum er at det eneste moderne triggerpunktbehandling (med «tørr nål») og kinesisk akupunktur har felles, er at man bruker nåler i behandlingen.

Denne sammenblandingen gjør det fristende å peke på at både kirurger og slaktere bruker kniv i sitt arbeid, men kniven gjør ikke kirurgen til slakter eller slakteren til kirurg. Nålen gjør ikke en vanlig akupunktør til ekspert på triggerpunktbehandling, og utdannelse i kinesisk akupunktur gir ingen kompetanse i å behandle triggerpunkter. I Danmark undervises det, så langt jeg har brakt i erfaring, ikke i triggerpunkter på akupunkturskolene.

Begrepet «akupunktur» er avledet av de to latinske ordene «aku» (nål) og «pungere» (stikke). «Akupunktur» betyr altså ganske enkelt å behandle ved hjelp av nåler. For å unngå den ulykksalige forvekslingen med kinesisk akupunktur, er det mange behandlere som foretrekker å kalle det de gjør for «behandling med tørr nål» («dry needling») eller «intramuskulær stimulering med tørr nål.» Men erfaringsmessig er det nesten umulig å få folk til å begripe at triggerpunktbehandling ikke er «vanlig akupunktur».

Det er fristende å konkludere med et sitat fra Travell & Simons:

«Det er en alvorlig feiltakelse å bedømme effekten av triggerpunktbehandling ved manuelle metoder eller ved injeksjoner hvis ikke behandleren både er utdannet OG har erfaring i de teknikker som anvendes til musklene som skal behandles. Dyktige behandlere innenfor triggerpunktbehandling kan være vanskelig å finne».

Tillegg

Smertetyper

Vi skiller vanligvis mellom fire forskjellige typer smerter:

  1. Nociseptive, som skyldes stimulering av særlige typer smertereseptorer og varsler om fare for vevsødeleggelse, f.eks. skade på muskler, ledd eller benvev.
  2. Nevropatiske, som forårsakes av dysfunksjon i nervesystemet, f.eks. trykk mot nerve/nerverot («isjias»)
  3. Psykogene, som skyldes angst eller mentale forhold – når vanlige somatisk behandling ikke fører frem, er det blitt populært å forklare smertene som psykogene.
  4. Idiopatiske, et flott medisinsk ord som ikke refererer til noen årsak i det hele tatt. Det betyr ganske enkelt at vi ikke kjenner årsaken. Mange rygg og nakkesmerter beskrives som idiopatiske.

Normal muskelkontraksjon

Når vi skal spenne en muskel (dreie hodet, løfte en arm etc.), er første fase «mental»: vi bestemmer oss for noe. Denne mentale aktiviteten manifesterer seg som elektriske signaler i sentralnervesystemet.

  1. Det elektriske signalet forplanter seg gjennom nervene frem til nervens endepunkt, der nerven forbindes med en muskelcelle (egentlig en hel bunt celler). Denne nevromuskulære forbindelsen kalles en synapse eller endeplate.
  2. Inne i muskelcellene finnes to proteintråder (actin og myocin) som normalt holdes adskilt fra hverandre av et molekyl (troponin). Muskelcellen er da inaktiv, ikke sammentrukket.
  3. Kalsium har den egenskapen at det kan forbindes med troponin og blokkere molekylet. Så lenge det ikke finnes kalsium inne i muskelcellen, er cellen ikke aktivert.
  4. Overføringen av et (elektrisk) nervesignal fra nerve til muskel, skjer ved hjelp av et bestemt kjemisk stoff, en transmittersubstans som heter acetylcholin. Substansen produseres og utskilles i synapsen.
  5. Når det elektriske signalet kommer frem til synapsen, utskilles acetylcholin.
  6. Acetylcholin aktiverer kalsium som trenger inn i muskelcellen og binder seg til troponin, som dermed ikke lenger hindrer de to proteintrådene actin og myocin å reagere med hverandre.
  7. Når actin og myocin etablerer forbindelse, trekker de to proteintrådene seg inn i hverandre, og muskelcellen trekker seg sammen (kontraherer).

Muskelen slipper og blir myk og avspent igjen når signalet fra sentralnervesystemet stanser fordi hele prosessen reverseres: acetylcholin-produksjonen stopper, og transmittersubstansen brytes ned. Kalsium pumpes ut av cellen, actin og myocin kobles fra hverandre. Muskelen slapper av.

Muskelskade, kontraksjon og triggerpunkter

Det følgende er en forenklet skisse over triggerpunktets fysiologi.

Når det skjer en liten skade på muskelceller, hender det at acetylcholin-produksjonen i synapsen fortsetter, selv uten aktivering fra nervesystemet. Dermed opprettholdes sammentrekningen av muskelfibrene. De sammentrukne – og dermed fortykkede – cellene trykker mot omkringliggende blodårer, og hemmer tilførsel av oksygen og næring. De skadede muskelfibrene krever mer energi pga. den økte aktiviteten, men ettersom det er redusert sirkulasjon i området, mottar de mindre. Dermed oppstår en lokal energikrise i muskelvevet.

Avfallsstoffene fra dette ufullstendige stoffskiftet registreres av noen spesielle nervereseptorer (nociseptorer) i muskelvevet, og de endrede biokjemiske forholdene tolkes/oppleves som smerte. Smerteopplevelsen medvirker til økt produksjon av acetylcholin i de syke muskelfibrenes synapser, noe som i neste omgang øker muskelspenningen ytterligere: smertene biter seg fast.

Vi har fått et triggerpunkt som kjennetegnes av kroniske smerter, ofte både i hvile og ved belastning, både lokale og refererte.

 

Legg igjen en kommentar

6 kommentarer

  1. christer håkon josefsen

    Mye bra her. Har selv slitt med krosniske ryggsmerter, da reltatert til musklene. Har prøvd alt, RF ( nervebrenning) faciespalting ( kuttet muskelhinne) kortison. Men det som har gitt meg best effekt var en polsk doktor som satt en sprøyte med xylocain, denne gjorde meg helt smertefri i 4-6 uker, deretter var jeg mye bedre i ryggen.Vurderer nå botox for en evt langvarig virkning.

    • Dine erfaringer med kroniske ryggsmerter er temmelig typiske. De fleste av våre pasienter har «prøvd alt.» Ikke desto mindre blir de fleste av disse «behandlingsresistente» pasientene ofte smertefri eller få betydelig mindre smerter etter behandling hos oss. Men desto lengre man har hatt smerter, desto mere tid behøver man før man er kvitt dem. Men triggerpunktbehandling er ikke magi, så noen ganske få klarer vi ikke å få smertefri. Triggerpunktbehandling virker på smerter som er generert fra musklene, hvilket faktisk de fleste smerter er. Nervesmerter kan vi ikke gjøre noe med.

  2. Sidsel

    Ble diagnostisert av en idrettslige for 6-8år siden. Kontakt med fysioterapi ble og har vært en stor nedtur. Ingen leger har hørt om dette, sier de. Etter å researche kom jeg over en amerikansk manual som beskriver fenomenet. Mine smerter har satt seg i bena. Og når det kjennes som kniver skjærer inn i låret ditt så du mister balansen er det ikke hyggelig å legge ut på «tur». Har lært meg å massere. Om smertene har satt seg i det jeg oppfatter som små ertekuler i låret må jeg bruke lengre tid på aktiv massasje der manu alen ber meg massere. Men jeg har ennå ikke gitt opp. Det krever at du aldri lar det «stå til», men alltid fokuserer på at smertene vil dukke opp igjen. Har du fått bukt med problemet i høyre ben kan det samme dukke opp i venstre. Har dessverre ikke bokas tittel siden boka står hjemme i Norge. Tror mange kne og rygg operasjoner kunne vært unngått om norske legeregjeringen tok til seg kunnskap om myofasciale smerter. Som ikke er det samme som fibromyalgi. Og jeg tror ikke på trigger punkter, i så fall er disse over hele kroppen. Mvh Sidsel

    • Ser at du ikke «tror på» triggerpunktbehandling, men refererer til myofascielle smertetilstander. Hva består så de av? Jeg har arbeidet med triggerpunktbehandling av myofascielle smerter i nesten 20 år, og har behandlet atskilige tusen mennesker – som nesten alle har hatt tilsvarende erfaringer med fysioterapi som du, og i tillegg har fått kiropraktikk-behandling. Jeg «tror» heller ikke på triggerpunktbehandling. Jeg vet at det virker. http://origoakupunktur.dk/terapiformer/dry-needling-teknik

  3. Tone

    Hei. Jeg sliter med triggerpunktssmerter i nakke/ hodet. Har dere en løsning ?