Syfilis, borreliose, galskap og kognitiv terapi

 

Christian_Krogh-Albertine_i_politilægens_venteværelse

På 1880-tallet var syfilis en fryktet sykdom, her illustrert ved Christian Kroghs berømte bilde der Albertine er på vei inn til politilegen for undersøkelse. Antagelig var denne legen ikke tilhenger av ideen om at de fleste fysiske sykdommer skyldtes psykiske forsvarsmekanismer.

Helt siden den østerrikske legen Julius Wagner-Jauregg fikk nobelprisen i medisin i 1927 for sin malaria-behandling av syfilis, har medisinere lett etter de antatte fysiske årsaker til psykiske lidelser.

Det er derfor fascinerende å iaktta hvorledes representanter for den samme medisinske tradisjonen, etter nesten 100 år med utallige triumfer, dypere forståelse innenfor fysiologi, mikrobiologi og genetikk, teknologiske nyvinninger, bedre undersøkelsesmetoder, mer effektive medisiner osv., nå, i dag, leter etter de antatte psykiske årsaker til fysiske lidelser. Eller mer korrekt: man leter ikke.

«Overraskende nok er svaret at mange fysiske plager og sykdommer egentlig ikke eksisterer, dvs. de eksisterer bare i pasientenes sinn – ikke engang i hjernen»

En del leger mener å ha funnet selve svaret – og det er et helt annet svar enn det man kanskje kunne vente…

Overraskende nok er svaret at mange fysiske plager og sykdommer egentlig ikke eksisterer, dvs. de eksisterer bare i pasientenes sinn – ikke engang i hjernen. De er psykiske lidelser som ikke har noe biologisk eller kroppslig grunnlag, og ettersom det er selve tankene som er syke, er det tankene som skal behandles. Og behandlingen er kognitiv (kognitiv = som har med tenking å erkjennelse å gjøre) terapi.

Det har altså skjedd en 180 graders dreining av sykdomsforståelsen hos deler av legestanden.

Syfilis, malariabehandling og schizofreni

Julius_Wagner-Jauregg

Julius Wagner-Jauregg fikk nobelprisen i 1927 for oppdagelsen at malaria drepte syfilisbakterien

Syfilis var en gang i tiden den største leverandøren av pasienter til mentalsykehusene. I sykdommens siste stadium angriper spirochæte-bakterien med det imponerende navnet treponema pallidum pallidum pasientens hjerne, og etterlater ham utbrent og dement og med massive storhetsvrangforestillinger. Tilstanden heter paralysis generalis, almen lammelse.

WagnerJauregg oppdaget at spirochæten var ømfintlig for varme, og at feberturene som malariaparasitten forårsaket kunne drepe den. Denne oppdagelsen ga ham nobelprisen i medisin – og startet det som senere ironisk er blitt kalt «jakten på schizococcen».

Coccus er en bakteriegruppe, og ettersom syfilisbakterien forårsaket paralysis generalis, var det sikkert en eller annen bakterie som også var årsak til de andre store sinnslidelsene, f.eks. schizofreni – og hva med manisk-depressiv psykose? Kanhende var det bakterier som forårsaket alle sinnslidelser? Eller noe med stoffskiftet?

I 1950 kom det første effektive anti-psykotiske medikament, Chlorpromazin. Stoffet blokkerte en signalsubstans, dopamin, i hjernen, og denne oppdagelsen styrket ideen om at sinnssykdom skyldtes en feil i hjernen, organet vi tenker med. Kanskje ikke en bakterieinfeksjon, men definitivt en hjernesykdom, kanskje genetisk betinget…

Reduksjonisme 1: tanker og følelser er fysiologi

En hovedhypotese helt fra medisinens og psykiatriens barndom har altså vært – og er stadig i mange medisinske miljøer – at alle psykiske sykdommer har et biologisk grunnlag. «Hjernen utskiller tanker på samme måte som nyrene utskiller urin», som en filosof uttrykte det på 1800-tallet. Følgelig er sinnslidelser hjernesykdommer, og derfor må denne type sykdommer behandles med biologiske midler: medisiner eller operasjoner.

Kort fortalt er logikken slik: Hvis der er for mye av et signalstoff i hjernen, må dette blokkeres, hvis det er for lite, må de tilføres utenfra eller kroppen tvinges til å produsere mer (antidepressiva, populært kalt «lykke-piller», stimulerer signalstoffet serotonin).

Når man lager enkle entydige forklaringer på komplekse årsaksforhold kalles det reduksjonisme. I denne sammenheng reduseres tanker og følelser til fysiologiske og kjemiske prosesser i kroppen.

Psykoanalysen

Sigmund Freud

Sigmund Freud, psykoanalysens grunnlegger

Rundt århundreskiftet kom legen Sigmund Freud (1856 – 1939) og psykoanalysen. Freud forsøkte også å årsaksforklare våre tanker, følelser og handlinger – herunder psykisk sykdom – men der de biologisk orienterte leger forklarte våre handlinger ut fra fysiologiske prosesser i hjernen, forklarte Freud handlingene ut fra psykologiske prosesser i sinnet. Det er motivene bak handlingene som gir handlingene mening, men ofte styres vi av motiver vi selv ikke er i stand til å erkjenne.

Sinnet består av forskjellig instanser som er henholdsvis bevisste og ubevisste, og mange av de tilsynelatende uforklarlige symptomene mennesket utvikler, kan forklares med ubevisste manøvrer for å unngå smerte.

Reduksjonisme 2: fysiske symptomer er psykologi

Og i løpet av kort tid befinner vi oss ved den materielle reduksjonismes motsetning: alt forklares nå ut fra psykologiske prosesser.

Georg Groddeck

Georg Groddeck, «psykoanalytiker» som av enkelte blir regnet for en «pioner» inne psykosomatisk medisin. Og det forklarer jo endel…

En av Freuds elever, Georg Groddeck (1866 – 1934), trakk Freuds innsikter ut i det absurde:

«Det ser ut til at sykdom ofte bare er et middel til flukt fra noe som ikke blir forstått og som forsvar mot noe som ikke kan mestres. Her har vi forklaringen på hvorfor barn er særlig utsatt for infeksjoner, fordi det er barn som har de største vanskeligheter med å mestre livet. (…) enhver sykdom har en bestemt betydning for den som er rammet, at den har oppstått med hensikt, bevisst eller ubevisst hensikt, og at den kan behandles ved at vi oppdager denne hensikten.»

Ved nærmere ettersyn er det noe foruroligende kjent ved denne antikverte påstanden.

Smittet i skogen eller på internett?

lars_monsen

Lars Monsen

Norges fremste eventyrer og nasjonalfriluftsmann, Lars Monsen, ble syk i 2012. Han forteller at han ble bitt av flått og har senere levd i et smertehelvete. Flåttbitt kan gi borreliose, forårsaket av bakterien borrelia burgdoferi (for øvrig også en spirochæte, samme bakteriegruppe som forårsaker syfilis). Monsen har offentlig frontet de borreliose-syke, og dette førte til at lege Preben Aavitsland i en kronikk på NRK Ytring skrev at påstandene om borreliose-epidemien er falsk: «Smitten kommer fra Internett, ikke fra skogen».

Tja, jeg kjenner jo ikke Lars Monsen personlig, men det forekommer meg at han sannsynligvis har tilbrakt mer tid i omgivelser der flåtten bor enn på nettet. Smittet på internett? Spirochæter er nok ikke like verdsatt som sykdomsårsak blant legestanden i dag som i Wagner-Jaureggs tid. Nå er det visst psykologiske forklaringsmodeller som er in…

Rikssynser og selverklærte ekspert på det meste, Gunnar Tjomlid, raljerer med Monsens sykdom og utroper ham til placebokonge. Jeg må tilstå at jeg dypt og inderlig misunner polyhistore personer som Tjomlid og hans likesinnede deres altomfattende kunnskaper og deres vilje til å harselere med andre menneskers lidelser. Eller ved nærmere ettertanke: kanskje ikke….

Våre dagers «groddeckere»

«På Universitetssykehuset i Nord-Norge hang det i lang tid et oppslag på nevrologisk avdeling. Der sto det: ME ER INGEN NEVROLOGISK SYKDOM»

En groddecker (se ovenfor) er et menneske som er overbevist om at svært mange fysiske (nesten de fleste?) symptomer er psykisk betinget. I prinsippet kan alt, ulykker, beinbrudd, infeksjoner, forklares ut fra denne modellen.

Pasienter som lider av myalgisk encefalopati (ME) havner alle i denne gruppen pasienter som egentlig er psykisk syke. WHO har hatt myalgisk encefalopati på sin diagnoseliste siden 1969 som nevrologiske lidelse, men norske leger ser ut til å kunne velge og vrake blant diagnoser de liker eller ikke liker som de selv vil.

På Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) hang det i lang tid et oppslag på nevrologisk avdeling.

Der sto det: ME ER INGEN NEVROLOGISK SYKDOM.

Så vet vi det. At det diagnostiske systemet (ICD10) som Norge, og dermed deres helsearbeidere, prinsipielt er forpliktet på sier noe ganske annet, bekymrer visst ingen. På samme nevrologiske avdeling ble en pike, som stort sett hadde tilbrakt ungdomslivet sitt i sengen, møtt med følgende kommentar av vakthavende nevrolog: «Disse symptomene har du vel funnet på nettet…»

Hørt den før?

Så fortsatte «legeintervjuet» der han fortsatte å gjøre narr av piken og symptomene hennes.

Folk blir ikke smittet av bakterier eller virus nå til dags: de smittes på internett. Av en eller annen grunn er det så ubegripelig og uimotståelig tiltalende å være kronisk syk, ha smerter, være utmattet, at dersom man er så uheldig kanskje å ha lest en artikkel på nettet, går man umiddelbart til sengs og blir liggende der, gjerne for nedrullede gardiner, og blir der i år etter år. Ja, man behøver ikke engang å ha lest om ME, denne mystiske innbilte sykdommen smitter visst ved osmose.

Forunderlig.

«Funksjonelle lidelser»

«…ikke ekte, kroppslige sykdommer, men innbilte, psykiske sykdommer (…) på tross av at mange av disse sykdommene debuterer etter ulykker eller infeksjoner»

I Danmark har en gjeng leger dannet en slags forening. De kaller seg TERM og har satt opp en liste over 22 såkalte funksjonelle lidelser. Dette er et gammelt sykdomsbegrep som stort sett var gått av bruk, men som man nå har pusset støvet av. Funksjonelle lidelser er den nye sekkebetegnelsen for sykdommer og symptomer som disse legene antar ikke har biologiske, men følelsesmessige og psykologiske årsaker. Til disse sykdommene hører fibromyalgi, irritabel tykktarm, kroniske smertetilstander, hjertesmerter og kjemisk intoleranse.

«I denne gruppen «funksjonelle lidelser» finner vi også whiplash, bekkenløsningssmerter – og naturligvis ME»

Dette er altså ikke ekte, kroppslige sykdommer, men innbilte, psykiske sykdommer – på tross av alle de kroppslige symptomene, og på tross av at mange av disse sykdommene debuterer etter ulykker eller infeksjoner. Magesår var tidligere også en slik «funksjonell stress-sykdom» – inntil bakterien helicobacter pylori ble avslørt som synderen.

I denne gruppen «funksjonelle lidelser» finner vi også whiplash, bekkenløsningssmerter – og naturligvis ME. Når det gjelder whiplash er det f.eks. bemerkelsesverdig hvordan folk tilsynelatende er helt frisk i det ene øyeblikket, så blir de påkjørt av en bil bakfra, og vips er det blitt psykisk syke. Fra det ene minuttet til det andre begynner de å tro at de har nakkesmerter, vondt i hodet, dobbeltsyn og konsentrasjonsvansker.

ME-pasienter som på EEG-undersøkelse har fått konstatert skader på hjernens motoriske sentra etter infeksjon av EpsteinBarr-viruset, lider angivelig av sykdom i tankene, ikke i hjernen.

Hvordan skal så skal man så behandle disse grauthuene?

Med kognitiv terapi, naturligvis! De skal lære å tenke bort de innbilte plagene. De skal ikke utredes somatisk, de skal ikke på noen måte støttes på sine vrangforestillinger….

Freuds elev Georg Groddeck ville kjent seg igjen i denne primitive tankemodellen og sannsynligvis blitt rørt til tårer.

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

3 kommentarer

  1. En liten kommentar til denne bloggposten er på sin plass. Du skriver at jeg «harselerer med andre menneskers lidelser». Det gjør jeg slettes ikke. Du går her dessverre i samme fella som mange gjør ved å blande sammen symptomer/lidelse med sykdomsårsak og behandling. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Monsen lider. Jeg har stor medfølelse med hans sykdom, og tror det må være helt forferdelig å ha disse symptomene han og andre opplever. Det kritiserer jeg overhodet ikke. Enda mindre harselerer jeg med det. Jeg kritiserer derimot hans overbevisning om at symptomene skyldes kronisk borreliose og at løsningen er langvarig antibiotikabehandling.

    Den beste forskning vi har på området tilsier at dette er placeboeffekt. Langvarig AB-behandling har IKKE vist seg effektivt for de symptomer folk med «kronisk borreliose» har. Tvert imot kan det ha tildels alvorlige bivirkninger. Det er heller ingenting som tilsier at de testene han har tatt for å bekrefte sin kroniske infeksjon er pålitelige. Ingenting tyder på at han har en slik kronisk infeksjon. Men å påpeke dette er IKKE det samme som å harslelere med hans sykdom, og det er utrolig slitsom at ikke folk klarer å skille mellom disse to tingene.

    Nettopp fordi jeg har stor sympati for folk med kroniske lidelser man ikke finner noen årsak til, og dermed heller ingen god kur, mener jeg at det er svært kontraproduktivt av folk som Monsen å gå så hardt ut mot evidensbasert medisin og hevde at han vet både årsak og kur. Selv om dette altså er i strid med det kliniske studier og våre beste diagnoseverktøy forteller. Skal vi finne en kur for disse syke menneskene må vi være villige til å forkaste hypoteser som ikke holder vann og lete videre. Å tviholde på hypoteser om «kronisk borreliose» og at langvarig AB-behandling hjelper, når de beste placebokontrollerte kliniske studiene viser at det er feil, er å ødelegge for disse pasientene.

    Nettopp forå unngå slik flåsete kritikk som du her kommer med (pakket inn i et meningsløst personangrep i tillegg), skrev jeg følgende i boggposten du lenker til:

    «Kronisk borreliose» er ikke en medisinsk anerkjent diagnose (i den forstand Monsen og co bruker den). De aller fleste av disse pasientene har sannsynligvis ikke en vedvarende borrelia-infeksjon. Deres symptomer er derimot reelle, og det skal vi ta på alvor. Utfordringen er å finne riktig årsak slik at disse pasientene kan få riktig behandling.

    Dette overser du altså i jakten på et billig poeng. Det synes jeg er å harselere med Monsen og syke mennesker, fordi du tråkker på det verktøy som er det beste for å hjelpe disse pasientene: evidensbasert medisin.

    • En lang kommentar krever et langt og grundig svar. Svaret vil derfor bli gitt som et regulært blogginnlegg, sannsynligvis i morgen.

  2. Takk for hyggelig innspill. Du har mange interessante synspunkter. Jeg er nok ikke enig i dem alle, men ideene dine er sikkert verdt å tenke gjennom.